2 dagers konferanse om selvmordsforebygging, referat fra deltaker Eline.
Konferansen var arrangert av RVTS midt. Heidi Hjelmeland var hovedforeleser på dag 1. Hovedpoenget hennes var at for å forbygge sucidalitet må vi forstå hva selvmord handler om. For hva er sucidalitet? Hvordan kan det forebygges? Hvem velger å ta livet sitt? Hvordan skal vi prate med de som har selvmordstanker? Hjelmeland trekker frem flere viktige poeng. Essensen til Hjelmeland er at vi må forstå viktigheten av konteksten. Kanskje kan selvmord for noen være en naturlig reaksjon på en livssituasjon som er altfor overveldende. Eller som et ønske om å ha kontroll, vise maskulinitet eller som et siste rop om hjelp? Hjelmeland trekker frem at i dialog og behandling av de med selvmordstanker er det viktig å snakke om deres livshistorie. Fokuset som behandler burde være å være lyttende, medmennesker og vise forståelse fremfor at hovedfokuset ligger på diagnostisering og vurdering. Hjelmeland trekke frem at endringene må skje på høyere strukturelle nivåer, hos politikerne. Men at alle kan bidra med å forebygge selvmord – for vi kan alle være medmennesker. «Så løft blikket».
Dag 2 var Terese Grøm hovedforeleser - i tillegg til at det var paneldebatt med en rekke personer med kunnskap om sucidalitet. Terese Grøm er filosof og tematiserte rundt temaet eksistensiell utenforskap. Grøm trekker frem den usynlige ensomheten. Noen opplever at de ikke strekker til, er udugelige, mangelfulle, en byrde, betydningsløse og at de har ingen verdi. Det er disse opplevelsene en må rette fokus mot. Ensomhetsopplevelsene. For det er stadig flere som lever aktive og sosiale liv som kjenner på disse følelsene og der noen velger også å ta sitt eget liv. Følelsen av at det er en «klump» i magen. Denne vonde følelsen som kan være vanskelig å sette ord på. Grøm trekker frem at det mangler et helt nødvendig språk for å beskrive og snakke om denne følelsen. Det å tilby samtaler der fokus er på å være medmennesker og forståelsesfulle kan være nyttige for mange i søken på å prøve å forstå og sortere disse tankene. Eksistensielle spørsmål som hva er meningen med livet, kan være vanskelige å snakke om. Det er store, abstrakte og normale spørsmål å stille seg. En er ikke alene om å kunne ha disse store tankene. Grøm trekke frem at i søken på svar på de essensielle spørsmålene at en må gå bak til det helt grunnleggende ved menneske og vær eksistens, naturen.
Flere trenger noen å snakke med. Det handler om å se helheten, være lyttende, medmenneske og forstå kompleksiteten. Alle kan gjøre noe. Alle kan være medmennesker.
Bilde av psykologistudentene sendt på konferansen gjennom PUGs praksis-gruppe!
PUG Trondheim takker de flinke deltakerne for et fint samarbeid, Eline for en flott og lærerik oppsummering av konferansen, og håper dere alle fikk et godt læringsutbytte av å delta!
Ønsker du også mer erfaring og faglig påfyll med relevans til psykologistudiene? Følg oss på instagram og Facebook for mer info om kommende praksisopphold og kurs!