Ekstramateriale: Selvmord i norske fengsler


De fleste av oss vokser opp med et syn på at det norske fengselssystemet er det rene idylliske paradis. Men det stemmer ikke helt. Norge har faktisk ekstremt høye selvmordstall i den norske innsatte befolkningen sammenlignet med andre land. I perioden 1990-2016 tok 101 mennesker livet sitt i fengsel. Hvorfor er det slik? Hva er årsaken til at så mange velger å bryte med livet i den norske fengselsbefolkningen? Og hva kan gjøres for å forebygge fremtidige tap av liv?


I denne grenseløs episoden tar vi en prat med Yngve Hammerlin. Yngve Hammerlin er dr.philos., forsker og forfatter. Han har vært forsker og førsteamanuensis ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og forsker i kriminalomsorgen fra tidlig på 1980-tallet. Hammerlin har fire spesialområder: fengselsforskning, selvmordsforskning, voldsforskning og forskning om menneskesyn og etikk/moral. Han har skrevet bøker, artikler og forskningsrapporter om alle de fire temaene. Sammen diskuterer vi blant annet lidelsesproduksjonen i fengsler, fangenes tapsliste og hva fengselstilværelsen gjør med et mennesker.


Utdypelser fra Yngve Hammerlin:

Som nevnt i introduksjonen til podcasten brøt 101 mennesker (5 kvinner, 96 menn) livet i fengsel i perioden 1990-2016. Av disse, tok ⅔ livet under varetektsfengslingen. I Norge blir man varetektsfengslet mens etterforskningen av det potensielle lovbruddet pågår. Altså, av de som bryter livet i fengsel, gjør ⅔ dette før de har fått saken prøvd i rettssystemet og fått en eventuell dom.

Hammerlin ønsket også å presisere at når han nevner i podcasten at mange ikke kan noe særlig om fengsel, så snakker han om eksterne aktører, altså aktører som utfører en oppgave i fengselet, men som ikke er en del av fengselspersonalet.


Likevel er det viktig å presisere at “[h]adde det ikke vært for omsorgsfulle medfanger og betjenter – og andre aktører – hadde selvmordstallet vært enda høyere. Dernest: Lokalt sett har man også utarbeidet forebyggingstiltak som er viktige.”


Hard mot de harde, myk mot de myke - norsk kriminalomsorg i anstalt

av Yngve Hammerlin


Hammerlin presenterer og diskuterer fengselssystemets motstridende ideologiske prinsipper og virksomhetsformer fra 1950 til i dag og analyserer motsetningen mellom fengselsstraffideologien og habiliterings-, rehabiliterings- og omsorgsideologien. Boka er basert på både praksisforskning og teoriutvikling. I tillegg til intervjuer og samtaler forfatteren har hatt med fanger og betjenter og andre fengselsansatte gjennom alle disse årene, og alle studier han har foretatt i fengslene, har han hatt samtaler og diskusjoner med blant andre justisministre, ekspedisjonssjefer, statssekretærer/rådgivere, region- og fengselsdirektører og fengselsledere fra hele perioden.


https://www.ark.no/boker/Yngve-Hammerlin-Hard-mot-de-harde-myk-mot-de-myke-9788215017877


Selvmord og selvmordsnærhet i norske fengsler/Selvmordsforebyggende arbeid i fengsel

Yngve Hammerlin (2009)

Boka omhandler forebyggingsarbeidet i fengsel og i den avdekkes en rekke forhold og situasjoner som skaper vanskelige situasjoner og selvmordsnærhet.


https://krus.brage.unit.no/krus-xmlui/bitstream/handle/11250/160491/KRUS-handbok3-09.pdf?sequence=1&isAllowed=y


Fangenes tapsliste, versjon 2015:

  • Tap av frihet/avmakt/maktesløshet

  • Sosial svekkelse og sosial avsondring. Institusjonalisering/prisonisering; den enkelte får institusjonskompetanse, ikke “livs”kompetanse.

  • Marginalisering, isolering/sosial isolasjon, anonymisering • Inkapasitering, inaktivisering, passivisering, monotoni

  • Kompetanseødeleggelse, diskvalifisering, degradering, deklassering eller forverring/stabilisering av en dårlig sosial posisjon/livssituasjon

  • Tap av grunnleggende og normale livsvirksomheter i samfunnet; tap av muligheter til å bruke visse varer og tjenester; tap av kompetansegivende muligheter; tap av kvalifiserende erfarings- og kunnskapskapital for produktive og sosiale virksomheter i samfunnet tap av kommunikasjon

  • Midlertidige, eller varige tap av sosiale forhold, fremmedgjøring, desorientering, perspektivløshet, perspektivinnsnevring og perspektivfortetning svekkelse eller tap av social tilhørighet

  • Sosial katastrofe, fortvilelse, angst, sorg, frustrasjoner

  • Tap av ting, gjenstander

  • Tap av seksualitet, kjærlighet, forhold, omsorg

  • Tvang til uønskete sosiale forhold, tap av sikkerhet

  • Tap av sjølbestemmelse; (sosial) usikkerhet og utrygghet; tap av frihet; tap av tillit

  • Fattigdom, kulturfattigdom; et liv på en for “trang” og kulturfattig arena (fengselsarena). Livsinnskrenkelse

  • Fysisk, psykisk og sosial deprivasjon (i form av å stoppe i utviklingen, forsakelse osv.)

  • Kreativ deprivasjon, etisk deprivasjon – i noen tilfeller deprivasjon

  • Mortifikasjonsprosess, personlig integritet og sosial identitet trues eller svekkes – den enkelte gjøres “sosialt død”; ydmykelse og brudd på den enkeltes integritet – krenkelse og objektgjøring.

  • Stigmatisering, avvikerkarriere


Relevante artikler:


Hammerlin, Yngve (2015). Et fengsel er et fengsel, men

http://docplayer.me/40108747-Et-fengsel-er-et-fengsel-men-yngve-hammerlin-1.html


Bukten, Anne & Stavseth, Marianne Riksheim (2021). Suicide in prison and after release: a 17 year national cohort study. (Seraf-studien)

https://link.springer.com/content/pdf/10.1007/s10654-021-00782-0.pdf

Oppsummering av Seraf-studien fra NRK:

  • Selvmord var årsak til 53 prosent av alle dødsfall i fengsel i perioden 2000 til 2016

  • 9,4 prosent av alle dødsfall etter løslatelse skjedde som følge av selvmord.

  • 93,5 prosent av alle selvmord i fengsel ble begått av menn.

  • 91,2 prosent av alle selvmord etter løslatelse ble begått av menn.

  • 37,1 prosent av menn som tok livet av seg i fengsel var mellom 30 og 39 år, 30,6 prosent var i alderen 20 til 29 år.

  • 21 prosent av alle selvmord i fengsel ble begått i løpet av den første uken etter innsettelse.

  • 77,4 prosent av selvmordene ble begått mens vedkommende satt i varetekt.

  • 46,8 prosent av selvmordene i fengsel ble begått av personer som er dømt for alvorlig kriminalitet som drap, vold og seksuelle overgrep.

  • I Norge var fengselsraten 49 per 100.000 i 2020. (I USA var den 639, og i Storbritannia var raten 132 per 100.000).

Hentet fra: https://www.nrk.no/norge/hoy-forekomst-av-selvmord-i-norske-fengsler-1.15632815


Hammerlin, Yngve (2018). Fengselslivet som en livstruende byrde

https://journals.uio.no/suicidologi/article/view/6766/5844

Hva må også gjøres? Kritikk av Handlingsplanen mot selvmord, og ansatser til videre tenkning.

https://journals.uio.no/suicidologi/article/view/9309

Røverradioen

- Røverradion er Norges eneste radioprogram laget av innsatte innenfor murene i norske fengsler. I Norge blir man dømt til frihetsberøvelse, men ikke til berøvelse av ytringsfriheten.

https://radio.nrk.no/serie/roeverradioen

Besøk innsatte i fengsel gjennom Røde Kors

- Å sitte i fengsel innebærer ensomhet og isolasjon. Den innsatte er låst inne, utestengt fra resten av samfunnet. Mange sliter med psykiske problemer. Røde Kors tilbyr besøk og samtaler til innsatte. Denne aktiviteten kalles visitortjeneste. Den fortrolige samtalen på cella eller besøksrommet er kjernen i visitortjenesten. Den innsatte får noen å dele tankene sine med, en nøytral samtalepartner som ikke dømmer.

https://www.rodekors.no/tilbudene/besok-til-innsatte-i-fengsel/

Nettverk etter soning

- Et program fra Røde Kors som hjelper nye løslatte fra fengsel med å kunne skape nye sosiale nettverk. Det er flere forskjellige måter som du kan bidra som frivillig her. Man kan for eksempel møtes en til en, eller arrangere sosiale sammenkomster for familier og mye mer!

https://www.rodekors.no/lokalforeninger/oslo/aktiviteter/under-og-etter-fengselsopphold/nettverk-etter-soning-i-oslo/


—-----------------------------------------------------------------------------------

Trenger du noen å snakke med? Ring hjelpetelefonen på 116123


Hjelpetelefonen er Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt.