Den 2. februar arrangerte PUG Bergen sitt første arrangement. I den anledning hadde vi besøk av psykologspesialist Unni Heltne fra Senter for krisepsykologi. Til en fullsatt sal fortalte Heltne om sin intenasjonale erfaring gjennom sitt arbeid for Children and War Foundation og UNICEF.
Heltne har viet mye tid til å lære opp hjelpearbeidere og lærere i gruppeintervensjoner for traumatiserte barn etter krig og katastrofer blant annet i Jordan, Palestina, Bangladesh og Pakistan. Dette arbeidet har gått ut på å lære bort den såkalte “Teaching Recovery Techiques” manualen (TRT) som detaljert beskriver hvordan disse gruppeintervensjonene skal foregå. Gjennom disse intervensjonene skal barn lære strategier for å mestre vanskeligheter,
TRT-manualen er en psykososial utdanningsmanual og ble utviklet gjennom et samarbeid mellom Patrick Smith, Atle Dyregrov, William Yule, Sean Perrin , Rolf Gjerstad og Leila Gupta I 1998. Manualen ble utviklet på bakgrunn av disse personenes erfaring med å jobbe med barn som har overlevd krig og katastrofer, og deres omsorgsgivere og lærere på tvers av kulturer, samt en gjennomgang av effektive evidensbaserte metoder for å booste barns kapasitet til å mestre psykososiale ettervirkninger av krig og katastrofer. Hensikten var å produsere en manual som kunne brukes med minimal trening og veiledning av personer som er ansvarlig for barns velvære etter påvirkning av krig og katastrofer.
Noe av det jeg fant mest interessant ved det Heltne fortalte var hvordan det i enkelte land ble oppfattet negativt, nesten som en fornærmelse, at krigsveteraner måtte gjennom et slikt program da disse mennene ble ansett som de sterkeste i samfunnet. Dette peker på at psykiske vansker i enkelte kulturer assosieres med svakhet. Heltne fortalte at de i disse tilfellene brukte tid på fremstillingen og forståelsen av den traumatiserte - både at de som hadde vært modig i en krevende situasjon kunne oppleve en reaksjon på dette, i tillegg til å forklare de fysiologiske prosessene i nervesystemet. Dette gjorde at behandlerne ble mer forståelsesfulle og åpne for å bruke manualen på mennesker som hadde vært i krigssoner.
I enkelte kulturer er psykiske vansker så tabubelagt at menneskene I den respektive kultur er veldig lite mottakelige for samtale overhode. Heltne fortalte belyste problemstillingen ved å fortelle om et opphold hun hadde hatt I Japan. I Japan er det kultur for å unngå å snakke om vanskelige opplevelser og negative følelser. I en slik kultur kan det være svært utfordrende å utføre god psykisk helsehjelp. Dette peker på en av problemstillingene vi i PUG ønsker å utfordre: Hvordan kan vi finne måter å formidle psykologisk kompetanse og samtidig ivareta kulturelle verdier og tradisjoner?
I Norge blir TRT-manualen i dag ikke anvendt som et lavterskeltilbud for å hjelpe traumatiserte barn og unge. Man kan spørre seg hvorvidt dette problematisk eller ikke. Gjør dette at mange som kunne blitt fanget opp og fått hjelp blant annet fra lærere eller barnehagepersonale ikke får det? Dersom denne fremgangsmåten viser seg å ha en veldig god virkning I andre land burde ikke vi også åpne opp for at andre enn spesialisert helsepersonell kan bruke denne manualen?
Det store engasjementet vi opplevde både I forkant av og under engasjementet I form av fullsatt sal og mye engasjement på facebookeventen vitner om at dette er et tema som fanger manges interesse. Dette engasjementet motiverer oss til å stå på videre og vi er allerede godt I gang med å planlegge neste event.
Dersom du ønsker å lese mer om og TRT-manualen og Children and war foundation kan du besøke denne nettsiden.
http://www.childrenandwar.org/resources/teaching-recovery-techniques-trt/