Om SOFT.
Storby- og flyktningteam (SOFT) er en avdeling tilhørende Lovisenberg DPS i Oslo. Teamet består av 5,5 stillinger, og er tverrfaglig sammensatt av psykologspesialist, psykolog, psykiatrisk sykepleier, klinisk psykiatrisk vernepleier og en psykiater i halv stilling. I oppstarten ble SOFT opprettet for å behandle flyktninger med traumebakgrunn. Dette er pasienter som ofte har opplevd store påkjenninger over lang tid, og som en følge av det sliter med blant annet kompleks PTSD og dissosiative symptomer i dag. SOFT har derfor tilegnet seg god kompetanse på temaer sentralt i møte med flyktninger, som tortur, krig, migrasjon, kultur og sosial kontroll. I dag tar også teamet imot pasienter med alvorlige traumer utenom flyktninggruppen, og følgelig møter de også personlighetsproblematikk av alle typer.Pasientene har altså et sammensatt diagnosebilde, og mange opplever høyt symptomtrykk og lav funksjon. SOFT tilbyr derfor et mer fleksibelt rammeverk for behandling hvor pasientens helhetlige situasjon vektlegges, og opplegget tilpasses den enkelte. Dette innebærer blant annet at de kan veksle mellom hvor samtalene gjennomføres, enten det er hjemme hos pasienten, på SOFT sine kontorer eller på gåtur. Frekvensen på samtalene tilpasses også den enkeltes behov, og mange av pasientene mottar oppfølging over flere år. Om de ser behovet for det kan også pasientens partner eller familie inkluderes i terapien. Manglende samfunnsstruktur og mye korrupsjon preger ofte landene pasientene med flyktningbakgrunn kommer fra, og det er derfor ikke uvanlig at disse har en mistillit til autoriteter. Mange av pasientene har også opplevd systematisk vold, fysiske og seksuelle overgrep og/ eller omsorgssvikt. Teamet ser derfor stor nytte av å kunne jobbe med pasientene på en helhetlig måte over lengre tid for å skape tillit, bygge relasjon og tilby stabilitet og forutsigbarhet.
Fra torget utenfor Lovisenberg DPS
Min praksisuke.
Jeg ble tatt godt imot av hele teamet under praksisuken, og det var tydelig at de alle var engasjerte i det arbeidet de gjorde. De trakk alle fram det gode samarbeidet de hadde på teamet, og sammen kunne de drøfte og komme med innspill om hverandres pasienter. Dette ble det også satt av tid til på for eksempel behandlingsmøtet, som SOFT har internt hver mandag. Her ble også nye henvisninger fordelt. SOFT samarbeider også med de andre avdelingene tilhørende Lovisenberg DPS og instanser for kommunale tjenester. På onsdag var det inntaksmøte hvor team- lederne for de ulike ambulante avdelingene i DPSen møtes. Dette handlet i stor grad om å kartlegge hvilke behov nye henvisninger hadde slik at avdelingen med passende kompetanse kunne ta imot disse pasientene. Som en del av den helhetlige oppfølgingen samarbeider også SOFT med bydelene i Oslo, som tilsvarer kommunale tjenester. Dette innebærer blant annet å kommunisere med ulike instanser om hvilke behov og tiltak pasientene kan ha nytte av, og en gjensidig dialog om hvordan tiltakene fungerer.
Det mest lærerike med praksisen for min del var møtene jeg fikk med pasientene, og diskusjonen av disse samtalene med min veileder Janne Horgen Friberg og de andre på teamet i etterkant. Janne tok meg blant annet med på hjemmebesøk til en somalisk mann hun har fulgt opp i nesten 10 år. Han har bakgrunn som barnesoldat, og var nødt til å forlate sin familie da han flyktet til Norge. Han har diagnosene vedvarende personlighetsforandring etter katastrofale hendelser, dissosiativ amnesi og dissosiative motoriske forstyrrelser, og har hatt alvorlig somatisering av traumene i form av at bena har vært paralyserte i flere år. Janne understreker det relasjonelle aspektet i traumene, og hvor viktig det har vært å jobbe med nettopp dette. Terapien har også handlet mye om å gi pasienten en forståelse av eget sykdomsbilde, og redusere følelsene av skyld og skam. Pasienten har fått stor hjelp av Janne og SOFT, og han har hatt stor framgang. Etter åtte år i rullestol er han nå oppe og går igjen! Jeg fikk også være med i møte med en annen pasient med historie som barnesoldat. Også han har en dissosiativ tilstand som tidvis blir antisosial og tidvis paranoid psykotisk. Behandlingen har fokusert på å bevisstgjøre pasienten på når han er på vei inn i en dissosiativtilstand, samt å lære pasienten empatisk forståelse og å kunne ha empati for seg selv. Pasientene jeg fikk møte hadde store variasjoner både i bakgrunn, symptomtrykk og fungering i dag. Det var veldig spennende å høre hvilke framskritt flere av pasientene hadde opplevd på bakgrunn av den individuelt tilpassede behandlingen, og det at de hadde god tid til å utføre dette.
Praksisuken ble avsluttet med en veldig hyggelig påskelunsj med hele teamet. Jeg hadde en utrolig spennende og lærerik uke, med mange nye inntrykk. Mest givende var det kanskje å lære om viktigheten av kulturforståelse- og sensitivitet i møte med pasienter med flyktningbakgrunn. Forskjellige kulturer har ulike oppfatninger og forståelser av psykisk helse, og har ofte også andre holdninger til for eksempel religion, familiestruktur og autoriteter enn de vi er oppvokst med her i Norge. Det ble understreket å møte pasienten med en åpen holdning, og en vilje til å lytte til hvordan pasienten selv forstår og tolker sine symptomer og handlinger, og hvilken betydning de har for en. For bedre forståelse av disse temaene ble jeg anbefalt å lese bøkene av Sverre Varvin: ‘Flyktninger og psykisk helse’, ‘Flukt og eksil’ og ‘Psychoanalysis in Social and Cultural Settings: Upheavals and Resilience’. Varvin er også fast ekstern veileder for SOFT.
SOFT har spesialisert seg på komplekse diagnosebilder som involverer traume- og personlighetsproblematikk, samt kulturforståelse, og behandlerne var utrolig flinke på å formidle denne kunnskapen til meg som student. Som student har jeg også lite erfaring og kunnskap om ulike behandlingsmetoder, og det var derfor veldig lærerikt å få et innblikk i hvordan man kan arbeide med svært sammensatte utfordringer innenfor andre rammer enn dem man ofte hører om i allmenn poliklinikk. I SOFT har behandlerne stor frihet til å skape fleksible rammer for behandling, og kan i større grad være på tilbudssida når det gjelder å møte pasienter på deres premisser. Dette legger grunnlaget for å kunne bygge tillit og utvikle en god relasjon til pasientene. Praksisuka har gitt meg bedre innsikt til sentrale faktorer og perspektiver som er viktig i møte med flyktninger, og engasjementet til teamet har gitt stor inspirasjon til å lære mer om flyktningers psykiske helse.
Skrevet av Rikke Hauan.
Comments