Hva er samfunnspsykologi?
“(Samfunnspsykologi)... handler like mye om å holde folk friske som å helbrede de syke”. Dagens gjest, Hans Andreas Knudsen, er spesialist i klinisk samfunnspsykologi og jobber som samfunnspsykolog i Trondheim Kommune. I episoden får du også høre et intervju med psykolog Connie Davik, som arbeider Psykologisk Pedagogisk Tjeneste (PPT) og er under spesialisering i klinisk samfunnspsykologi.
Hvordan er tilbudet til studenter som ønsker å dykke dypere i samfunnspsykologi ved norske universiteter? (Ordene som har understrek lenke til emner, nettsider og mer info)
Universitetet i Oslo: Ved Universitetet i Oslo er emnet “Helsefremmende og forebyggende arbeid: Kultur- og samfunnspsykologiske perspektiver” bakt inn i profesjonsstudiet. I løpet av studieløpet kan du i tillegg ta 20 valgfrie studiepoeng bl. a. i emnene “Språk, kommunikasjon og samfunn”(10stp) og “Kultur- og samfunnspsykologi”(10stp). Ved bachelorprogrammet er emnet “Kultur- og samfunnspsykologi”(10stp) bakt inn i studieløpet. I tillegg kan du skrive “Bacheloroppgave i kultur- og samfunnspsykologi” (20stp). På masternivå finnes følgende emner: “Fellesskap- og samfunnspsykologi”(15stp), “Identitet, kultur og kritisk psykologi”(10stp), “Human Rights, Democracy and Reconstruction after Conflict: A community based approach”(5stp). Du kan også skrive masteroppgave relatert til samfunnspsykologi (50stp).
Universitetet i Bergen: Underveis i profesjonsstudiet i Bergen har du et fag om “Samfunsspsykologi” (15stp). Emnet kan også tas på masterniva. Du har også profesjonsforberedende fag som omhandler “Helse, samfunn og psykologrolle”(5stp). På årsstudium- og bachelor-nivå har du ikke samfunnspsykologiske fag obligatorisk, men kan ta valgfrie emner i bl. a. “Miljøpsykologi”(15stp). På masternivå finnes mange spennende emner: Kultur, helse og utvikling (15stp); Forskingsperspektiv innanfor sosial- og kognitiv psykologi: Kultur, berekraft og turistopplevinga (15stp); Anvendt sosial og kognitiv psykologi: Menneskelege faktorar i kritiske situasjonar og kulturelt mangfald i samf. og arb. (15stp); “Fordjupingskurs i kultur og psykopatologi; mental helse i eit krysskulturelt perspektiv” (3stp).
Universitetet i Tromsø/Norges Arktiske Universitet: Som profesjonsstudent ved UiT vil du ha emnet “Kultur og samfunnspsykologi”(10stp) i 4. semester. Underveis i Bachelor kan du ta valgfrie emner i bl. “The Psychology of Gender”(10stp), “Cross Cultural Psychology”(10stp) og “The Psychology of Prejudice and Stereotyping”(10stp) . Det finnes også “selvvalgte emner” hvor det ser ut til at en fagperson ved instituttet kan veilede og bidra til et tema det vanligvis ikke undervises i ved Psykologisk Institutt. Ved masterutdanningen kan du velge emnet “Gender and Socioeconomic Inequality”(10stp). Det legges opp til 40stp i valgfrie emner, hvorav inntil 20stp kan tas utenfor instituttet.
NTNU: Ved NTNU finnes er det ingen emner i samfunnspsykologi innbakt i verken årsstudium, bachelor eller profesjonsstudiet. Underveis i profesjonsstudiet har du et 15-poengs fag som kombinerer teori og praksis; “Ekstern samfunnspsykologisk praksis”. Det finnes et emne i “samfunnspsykologi”(7,5stp) som kan tas på masternivå.
For deg som er nysgjerrig er også mulighet til ta enkeltemner fra andre fagretninger. Sosiologi, sosialantropologi, kulturstudier og/eller filosofi kan være gode supplement til studiet. Emner fra andre universiteter enn ditt eget kan også være nyttig å se nærmere på. Pass da på at undervisning kan tas digitalt, at emnet har semesteroppgave eller digital eksamen som ikke krasjer med egne studier, og at emnet ikke har obligatorisk undervisning.
Hva sier studenter som har samfunnspsykologi på timeplanen?
Kommentar fra en student som tar emnet “Ekstern samfunnspsykologisk praksis” ved NTNU:
“Gjennom faget ekstern samfunnspsykologisk praksis har vi fått erfare hvordan psykologisk kompetanse kan anvendes i et samfunnsmessig perspektiv. Fokuset har vært å få innsikt i temaer og teorier som setter menneskelig atferd og helse i en større samfunnsmessig kontekst. Vi har sett nærmere på ulike samfunnspsykologiske verdier og begreper som sosial ulikhet, marginalisering og maktstrukturer, samt hvordan man kan designe intervensjoner for å møte slike utfordringer. Videre har vi også hatt forelesninger med psykologer som jobber i kommunen om hvordan man kan jobbe forebyggende og helsefremmende på systemnivå.
Som en del av faget skal vi ta del i et samfunnspsykologisk prosjekt. Denne høsten kunne vi velge mellom ni ulike prosjekter; alt fra å evaluere rehabiliteringsopphold for grupper med nevromuskulære lidelser til å undersøke hva slags ringvirkninger koronavirus-pandemien har hatt på ulike grupper i samfunnet. Jeg synes det har vært spesielt nyttig å lære mer om hvordan man kan jobbe med psykologi på en forebyggende måte og å se utfordringer hos enkeltindivider i sammenheng med større strukturelle utfordringer i konteksten rundt.”
Hvor kan man kan jobbe som samfunnspsykolog?
Spesialiseringen er et godt grunnlag for å bli helsebyråkrat; Helsedirektoratet eller Folkehelseinsitituttet (se avdelingsdirektør Psykisk helse og rus i Hdir, Åste Herheim). All klinisk virksomhet som treffer skjæringspunktet mellom individ og samfunn (Alternativ til vold, Kriminalomsorgen, NAV, bedriftshelsetjenester e.l). Prosjekter knyttet til forebygging, helsefremming og folkehelsearbeid (kommune, fylkeskommune, stat, ideelle organisasjoner), all lavterskelarbeid, samt Humanitær- og bistandsarbeid.
Noen navn å merke seg
Jonas Kunst - Professor ved i Psykologisk Institutt, UiO. Skriver mye om diskriminering, rase, etnisitet, religion, flerkulturelle samfunn, samt relasjoner mellom majoriteter og minoriteter.
Ole Jacob Madsen - Professor i samfunnspykologi og filosofi ved UiO. Interesser innen klima- og miljøpsykologi, kritisk psykologi og psykologiens samfunnsrolle.
Timo Juhani Lajunen - Professor ved i Psykologisk Institutt, NTNU. Emneansvarlig for Ekstern samfunnspsykologisk praksis” ved NTNU.
Tor-Johan Ekeland - Professor ved Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda. Også utdannet psykolog og filosof. Skriver om psykisk helsevern, medikalisering og psykologisering, profesjonsutøving, nyliberalisme, identitet og makt.
Birgit Valla - Spesialist i klinisk psykologi (barn og ungdom). Tidligere leder for Stangehjelpa: et tverrfaglig behandlingstilbud innen familiehjelp, rus og psykisk helse i Stange kommune, hvor man ikke trenger henvisning for å gå til behandling.
Hvordan blir jeg samfunnspsykolog?
Fullfør profesjonsstudiet i psykologi
Velg spesialiseringen samfunns- og allmennpsykologi
Om spesialiseringen
Spesialiseringen tar fem år å fullføre
Av disse fem årene må minimum to årsverk utgjøre kartlegging og behandlingsoppgaver av enkeltpersoner eller familier.
Spesialiseringen skal inkludere både allmenpsykologiske oppgaver (1.5 årsverk) og samfunnspsykologiske oppgaver (1.5 årsverk)
Det er anbefalt at spesialiseringen gjøres på minimum to arbeidssteder da dette tilrettelegger for variasjon i arbeidsoppgaver.
Hva kan jeg jobbe med som samfunnspsykolog?
Spesialiseringen er et godt grunnlag for å bli helsebyråkrat; Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet (eksempelvis avdelingsdirektør for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet, Åste Herheim)
All klinisk virksomhet som treffer skjæringspunktet mellom individ og samfunn (Alternativ til vold, Kriminalomsorgen, NAV, bedriftshelsetjenester e.l.)
Prosjekter knyttet til forebygging, helsefremming og folkehelsearbeid (kommune, fylkeskommune, stat, ideelle organisasjoner)
Psykologisk lavterskelarbeid
Humanitær- og bistandsarbeid
Mer info om spesialiseringen i samfunns- og allmennpsykologi finner du her:
https://www.psykologforeningen.no/medlem/kurs-og-utdanning/block-forsideblokk-tosaker/spesialistutdanningen2/spesialiteten-i-klinisk-psykologi-gammel-ordning/utfyllende-bestemmelser-for-fordypningsprogrammene-gammel-ordning/klinisk-samfunnspsykologi
Videre lesning
Artikkel fra Psykologtidsskriftet om “Kritisk samfunnspsykologi”
Ole Jacob Madsen om “Kritisk psykologi”
Arne Holte om god psykisk helse
Flere artikler om samfunnspsykologi fra Psykologisk.no
Fra Psykologistudenter Uten Grenser
Sarah Dupont Kramer Hald (Podcastvert)
Håkon Birkeland Toft (Podcastvert)
Isak Leontius Blichfeldt Ærø (Fag)
Thomas Larsen Otterdal (Fag)