Flyktninger og mental helse
Hva er flyktningers forhold til mental helse? Hvordan blir flyktninger ivaretatt av norsk psykisk helsevern? Osama Shaheen er gjest i dagens episode, og sammen retter vi søkelyset mot mental helse hos flyktninger. Shaheen er opprinnelig fra Palestina, men kom som flyktning fra Syria til Norge i 2015. I Norge har han blant annet erfaring med å jobbe som tolk på ulike DPS og har vært styreleder av organisasjonen Skeiv Verden-vest. Osama har også nylig stiftet det første tidsskriftet for arabisktalende i Norge, kalt «DER». Vi håper at dagens episode kan hjelpe med å belyse viktige temaer i samfunnskulturell psykologi, samt informere om utfordringer vi står overfor i forbindelse med flyktningers mentale helse i Norge.
Osama Shaheens arbeid
Tidsskrift for arabisktalende i Norge
Osama Shaheen er forfatter og stifter av tidsskriftet Der. Skriftet skulle ordinært være i gang sommeren 2020, men ble påbegynt tidligere i mars, samme år. Planen var å bidra med pålitelig informasjon under pandemien på innvandreres morsmål. I tidsskriftet oversettes blant annet norske nyheter, samt artikler av Klinikk for krisepsykologi i Bergen, til arabisk.
Der er originalt for arabisktalende i Norge, som skal kunne bidra med å lette kultur- og samfunnsforståelse. Det vil bli lansert en utgave fire ganger i året, hvor hvert nummer vil legge vekk på et spesifikt emne. Første nummer ble publisert i desember 2020. Her var et viktig tema hvordan innvandrere opplevde pandemien.
Der har både blitt gitt ut på papir, men finnes også elektronisk. Nettsiden er i tillegg tospråklig, norsk og arabisk, og du kan finne tidsskriftet her: http://derjournal.no/?fbclid=IwAR340w-nIVP3-NhUbjEALLHjJqHqSyZgAXrtbQFqmA9UqQaERcV6_rDpjU
Her kan du følge facebooksiden: https://www.facebook.com/DerArabiskTidsskrift
Skeiv verden:
Osama Shaheen var tidligere leder for den partipolitiske uavhengige organisasjonen Skeiv Verden. Formålet med organisasjonen er at alle, uavhengig av bakgrunn, skal kunne leve uten diskriminering for sin seksuelle legning eller kjønnsidentitet. Dette er ikke en grunntanke i alle samfunn innvandrere kommer fra. Målgruppen er skjeve med innvandrerbakgrunn. Skeiv Verden bidrar til møteplasser rundt i Norge, hvor en kan få være seg selv. Her får en komme i kontakt med andre som har lignende opplevelser; få støtte; dele erfaringer og kunnskap. Et eksempel er Skeiv Kafé hvor man kan møtes en gang i uken i Oslo, eller én gang i måneden i Bergen. I tillegg finnes det andre møteplasser, og ulike aktiviteter som tilbys.
En trenger ikke være innvandrer som identifiserer seg som LGBTIQ+ for å bidra, eller interessere seg i arbeidet. En kan både være medlem, eller støttemedlem, hvor en melder seg inn her: https://www.skeivverden.no/bli-medlem. I tillegg er organisasjonen avhengig av frivillige som vil være med å bidra. Da kan du selv være med i det sosiale fellesskapet og med på gjennomføring av aktiviteter. Om du er engasjert finner du mer informasjon og søknad her: https://www.skeivverden.no/bli-frivillig.
Hvis du har spørsmål til Osama Shaheen, kan han kontaktes via Facebook eller epost: Osamaira918@gmail.com
Hva er en flyktning?
FNs flyktningkonvensjon definerer en flyktning etter tre kriterier:
Du er utenfor ditt eget hjemland
Du tør eller kan ikke få beskyttelse i, eller returnere til, ditt eget hjemland
Dette er fordi du frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe, eller politiske meninger i ditt eget hjemland (FN, 2019).
Flyktning, blir brukt som en fellesbetegnelse på personer som kommer til Norge for å søke om beskyttelse eller familiegjenforening med flyktninger, uavhengig av hvilken status de får innvilget i Norge (Sveeas & Johansen, 2006). Krig, konflikt, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene er hovedårsaken til at mennesker flykter fra hjemmene sine. Personer som flykter fra sitt hjemland må søke asyl eller beskyttelse i et annet land. I folkerettslig forstand regnes du som flyktning hvis du oppfyller kriteriene i flyktningkonvensjonen. Flest stater definerer en som asylsøker fram til asylsøknaden er behandlet. Flyktningkonvensjonen ble forhandlet fram for å sikre at land hjelper folk på flukt fra krig og forfølgelse. Å søke beskyttelse i et annet land er en MENNESKERETTIGHET.
Flyktningers psykiske helse
· Høyere forekomst av psykisk lidelser – og høyere risiko for å utvikle dette
· En norsk studie viser at mellom 30 % og 60 % hadde kliniske nivå av henholdsvis PTDS-, depresjons og angsymptomer (jakobsen, Sveeas, Johansen & Skogøy, 2007).
· 45 % av dem som oppfylte kriteriene for PTSD, depresjon eller begge deler, oppfylte fortsatt kriteriene 3 år etter (Mollica et al., 2001). I tillegg hadde ytterligere 16 % av utvalget utviklet slike plager i løpet av denne treårsperioden.
· Et annet studie viste at «omtrent halvparten av flyktningene i Norge mener at situasjonen etter ankomst til Norge er det som i størst grad har påvirket deres psykiske helse» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013, s. 20).
Flyktninger og asylsøkere utgjør helsemessig en svært utsatt gruppe i samfunnet, og som statistikken viser har de en høyere risiko for å utvikle en psykisk lidelse. Dette kan sees i relasjon til ekstreme påkjenninger, traumatiske opplevelser, multiple tap som kan utløse psykiske plager. Det er et mangfold av faktorer som spiller inn og kan inndeles i erfaring før flukt, i løpet av flukten og erfaring etter ankomst til nytt land
- Erfaring før flukt kan være opplevd livsfare som: krig, vitne til andres smerte og død, tortur, forfølgelse, eller familievold.
- Erfaring i løpet av flukten: kan være opplevd sterke inntrykk som vold, overgrep, skade eller tap av familievenner.
- Erfaringer etter ankomst til nytt land: utfordringer som integrering versus eksklusjon, tilgangen til en meningsfull hverdag, struktur og sosial støtte. Dette kalles gjerne «post-migrasjonsvansker», som ofte innebærer tapsopplevelser på flere måter: tap av roller og status, tap av ferdigheter/kompetanse, tap av identitet, kultur, religion, språk og en følelse av å være «den andre» i samfunnet. Flyktningens behov for psykisk hjelp er knyttet til tidligere bakgrunn, erfaring, alder, nettverk og ikke minst egne tanker om hva som er utfordrende og hvordan de føler at dette kan bedres.
Deltakere i podcasten
Osama Shaheen (Gjest)
Fra Psykologistudenter Uten Grenser – Bergen:
Malin Dysjaland (Intervjuer)
Andrea Lamis Merai (Podcastvert)
Constance Gaard Storvestre (Podcastvert)
Pia Sophie Bryntesen (Illustratør)
Videre lesning:
Animasjonsfilm om flyktninger av FN-sambandet Norge https://www.youtube.com/watch?v=ByM4771rJJ8&feature=emb_title
Artikkel av Nora Sveaas og Lars Erik Eide Johansen fra Psykologitidsskriftet om traumatiserte flytningers møte med psykologisk behandling: https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2006/12/drommen-bortenfor-traumatiserte-flyktningers-mote-med-psykologisk
E-Bok om psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: https://www.nkvts.no/rapport/psykiatrisk-og-psykososialt-arbeid-med-flyktninger-veileder/
Kunnskapsoppsummering om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger fra NTNU samfunnsforskning av Svendsen et al, 2018: https://samforsk.no/Sider/Publikasjoner/Kunnskapsoppsummering-om-enslige-mindre%C3%A5rige-asyls%C3%B8kere-og-flyktninge.aspx
Regionale ressurssentre (RVTS) har laget en portal for informasjon som kan være relevant i møte med flyktninger og asylsøkere: https://flyktning.net/ Sjekk ut siden for mer informasjon om temaet.
Psykisk helse i mottak: Utprøving av en rekke kartleggingsinstrumenter av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere:https://www.nkvts.no/rapport/psykisk-helse-i-mottak-utproving-av-instrumenter-for-kartlegging-av-psykisk-helse-hos-nyankomne-asylsokere/