Innholdsfortegnelse:
Beretninger om internalisering og andre påkjennelser som følge av rasisme, diskriminering og fordommer
Bøker
Serier
Filmer
Nettsider og kronikker
Podcast
Musikk
Litteratur og andre kunstuttrykk laget med hensikt å motvirke effekten av stereotypiske ideer og fordommer
Bøker
Serier
Filmer
Nettsider og kronikker
Podcast
Musikk
Forskning om konsekvensene av diskriminering på helse
Forskning i Norge
Mer utdypende studier fra andre land enn Norge
Psykologers implisitte fordommer og konsekvensene av dette
Forskning fra USA
Funn som kan tyde på en lignende situasjon i Norge
Det lille vi fant fra USA om hvordan å håndtere og behandle slike traumer og generelle maktbalanser i en terapikontekst
Forskning
Podcast
Norsk kronikk
Generelle verktøy og strategier individet kan ta i bruk for å beskytte seg mot, eller håndtere, traumer fra påkjennelser som følge av møter med rasistiske fordommer, ord og handlinger [utenfor terapikontekst]
Forskning
Podcast
Filmet intervju
Som Winnie forklarer i episoden kan det være hjelpsomt å forberede seg på hvordan å møte ulike former for mikroaggresjoner i hverdagen. Her kommer noen tips:
Forskning
Litteratur
Mikroaggresjoner fra pasient mot terapeuten
Kronikker
I 2019 offentliggjorde den norske regjeringen en handlingsplan kalt «Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020–2023» Der står det:
«Med folkehelseloven har kommunene et bredt ansvar for å fremme befolkningens helse og ha god oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer»
- Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020-2023, side 82
Beretninger om internalisering og andre påkjennelser som følge av rasisme, diskriminering og fordommer
Bøker
Don’t touch my hair av Emma Dahiri
Diskuterer konsekvensene av melaninfattige skjønnhetsidealer, samt den rollen hår har spilt i både undertrykkelse av melaninrikes rettigheter, og kampen for likestilling. Forfatteren er en melaninrik, irsk, kvinne.
Finnes som lydbok på Audible.
Rasismens poetikk av Guro Sibeko
Handler om opplevelsen av å være melaninrik i Norge. Boken åpner hvert kapittel med et dikt, men har et påfølgende kapittel skrevet som vanlig tekst. Veldig gode skildringer, og alt i alt veldig godt skrevet! Anbefales også for de som ikke nødvendigvis er spesielt vant til dikt. Den tar opp alt fra internalisering, til diskriminering i ulike arenaer, til hvordan å være en antirasist. I notatene finner du også henvisninger til mange betydningsfulle melaninrike mennesker i det norske samfunnet i dag, som det kan være et poeng å sjekke ut, og følge med på! Forfatteren er en melaninrik, norsk, kvinne
Kan leies på Deichman.
Kjære bror
Denne boken er laget av Minotenk og inneholder en samling av kronikker skrevet av erfarne, samfunnsengasjerte stemmer, om hvordan det er å være en minoritetsmann i det norske samfunnet. Blant disse er det, blant annet, en kronikk av Abdirahman Hassan som tar opp psykisk helse hos menn med minoritetstilknytninger, og spesielle utfordringer som følger med dette (også i møte med helsesektoren!). De ulike stemmene inkludert i boken, av både menn og kvinner, bidrar til å gi et unikt fargerikt innblikk i et perspektiv som ellers, i stor grad, blir forsømt i diskusjoner om minoriteters opplevelser i Norge.
Boken kan leies på Deichman!
Third Culture Kids
Denne boken inneholder en samling av beretninger om hvordan det er å vokse opp med flere kulturer i Norge. Blant de som har delt sine historier er Leo Ajkic, Iselin Shumbla, Faten Mahdi og Mona Berntsen, men det er også personer fra andre arenaer i samfunnet som lever mer ukjente liv, samt en som er anonym. Her får man ikke bare ett innblikk inn i denne opplevelsen, men man får presentert et helt spekter av, både gaven det er å ha flere nasjonaliteter, men også den motgangen den kan utløse som følge av fordommer.
Boken kan leies på Deichman!
Skamløs av Amina Bile, Sofia Nesrine Srour og Nancy Herz
Boken tar oppgjør med fordommer knyttet til det å være en muslimsk jente med minoritetstilknytninger her i Norge. Den tar opp problematiske fordommer man må håndtere innad i minoritetsmiljøet, i tillegg til fordommer man møter blant majoritetsbefolkningen for å tilhøre den minoriteten man har. Denne boken er veldig lærerik når det kommer til interseksjonaliteten mellom det å være kvinne og muslim i Norge.
Boken kan leies på Deichman!
Krigerhjerte: min fars reise av Guro Sibeko
Dette er en biografi om faren til Guro Sibeko, skrevet av Guro Sibeko. Den skildrer farens dramatiske liv som en del av motstandsbevegelsen mot Apartheid i Sør-Afrika, til livet hans som, først asylsøker, i Norge, og senere norsk familiefar.
Boken inneholder flere av farens møter med fordommer og rasisme siden han kom hit på 60-70-tallet frem til mer moderne tider (etter 2000). I tillegg inneholder også boken enkelte opplevelser av rasisme Guro Sibeko har møtt selv, gjennom oppveksten, og i sitt voksne liv. Rasismen blir uttrykt, både fra folk som mener vondt, og folk som mener godt. Den gir derfor mye innsikt inn i hvordan fordommer kan se ut i Norge, inkludert de fordommene som kanskje har blitt litt usynlige på grunn av at de er normalisert, og den påkjennelsen de allikevel utgjør for mottakeren.
Boken kan leies på Deichman!
Skal liksom liksom-passet ditt bety noe
Denne inneholder kronikker av Saqib Razaq, Sumaya Jirde Ali, Muniba Ahmad, Julie Ræstad Owe, Fatema Al-Musawi, Nora Mehsen, Pamir Ehsas Harvir Kaur, Linn Nikkerud og Mori Diakite. Kronikkene er skildringer av ulike opplevelser i å måtte håndtere flere nasjonaliteter i Norge, og interseksjonaliteten som oppstår avhengig av utseende, religion, kjønn og annet i møte med rasisme og fordommer i Norge. Boken er delvis inspirert av Karpes “Lett å være rebell i kjellerleiligheten din” (lenke og henvisning under musikklisten), som tittelen til boken er et sitat fra.
Boken kan leies på Deichman!
Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie
En skjønnlitterær historie som handler om Ifemelu, en nigeriansk kvinne, som reiser til USA for å studere og senere jobbe, der hun etterhvert begynner en blogg om rasisme. Boken skildrer ulike opplevde konflikter mellom kulturen hun kommer fra og møte med den vestlige kulturen i USA. Enkelte av kapitlene tar også for seg opplevelsene av andre bekjente av Ifemelu som også reiser til vestlige land, og ulike utfordringer de møter som følge av dette. På grunn av dette er boken, derfor, rik på nyanser og sider ved ulike former for konflikter med rot i hudfarge, historie og kultur. I tillegg til dette er også selve historien både fin og spennende. Forfatteren er en melaninrik, nigeriansk, kvinne.
Finnes som lydbok på Storytel og Audible
Serier
Small Axe
Dette er en serie som skildrer livet til melaninrike menn i London på 70- tallet. Serien har fem episoder (egentlig filmer) som tar for seg hver sin arena/historie. Alle fem episodene er regissert av oscarvinnende Steve McQueen, som blant annet har blitt slått til ridder av dronningen i England for sitt bidrag som regissør. Den har også skuespillere som Letitia Wright og John Boyega. Serien er laget for å være mest mulig virkelighetsnær og enkelte av episodene er basert i faktiske hendelser. Da den ikke skildrer USA, men Europa er det sannsynlig å tenke at det kan være flere likhetstrekk mellom hva serien viser til og hvordan det har vært, eller er, i Norge.
Best av alt! Hele serien ligger gratis på nrk!!!
Lenke: https://tv.nrk.no/serie/small-axe
Glad you asked (sesong 2)
Denne serien tar for seg moderne rasisme i USA. Det er bare fem episoder på litt under en halvtime hver, der de er innom flere spennende temaer. De har, blant annet, en hel episode dedikert til temaet om implisitte rasistiske fordommer, og en hel episode dedikert til temaet om rasisme og helse. Det er Vox som står bak, som er de samme som har laget “explained” serien på Netflix.
Finnes på YouTube!
Lenke: https://www.youtube.com/watch?v=ho2IpTpgRUQ&list=PLJ8cMiYb3G5cOFj1VQf8ykNOI0ptuHybc
Filmer
Braided - An American Hair Story
Viser et innblikk inn i historien om vestens kulturelle appropriasjon av, og fordommer om, tradisjonelle, afrikanske måter å flette håret på, og hvordan det kjempes for å ta det tilbake.
Lenke: https://www.youtube.com/watch?v=yFGwmUCH9aI&ab_channel=ELLE
The Doll Experiment
Dette er dukkestudien som blir nevnt i podcasten. Denne ble først utført på 60-tallet og demonstrerte hvor ødeleggende fordommer om hudfarge kan være, og hvordan de internaliseres og utgjør en påkjenning, selv i veldig små barn. Disse filmene viser nyere replikasjoner av studien.
Lenke: https://www.youtube.com/watch?v=PZryE2bqwdk
Replikasjoner (blant annet fra Danmark)
Ma Rainey’s Black Bottom
Handler om en av historiens mest kjente afroamerikanske sangerne fra jazzalderen kalt Ma Rainey. Filmens handlingsforløp varer bare en dag, men skildrer ulike arenaer og former undertrykkelse av afroamerikanere kunne uttrykkes på den tiden, og bruker mange ulike virkemidler for å illustrere den psykiske påkjennelsen disse undertrykkelsene utgjorde for afroamerikanere. Filmen var en av de siste filmene Chadwick Boseman spilte i før han døde, og inneholder også den veldig talentfulle Viola Davis.
Ligger på Netflix!
Netflix har også laget en film om filmen som, blant annet, inneholder intervjuer med skuespillere og de historiske faktaene den baserte seg på. Denne heter “Ma Rainey’s Black Bottom: A Legacy Brought To Screen”
Nettsider og kronikker
Afro-revolusjonen
Veldig informativ! Gir deg et historisk perspektiv av kampen for å normalisere afro, og afro-lignende hår. Starter internasjonalt, men forklarer også hvordan det spredte seg til Norge og hvilke utfordringer personer med afro-lignende hår har hatt her. Inkluderer beskrivelser om hvordan det har vært å vokse opp med afro i Norge fra ulike nordmenn.
Lenke: https://www.dn.no/d2/mote/livsstil/kultur/trender/afro-revolusjonen/2-1-753156
Forening for Interkulturell Psykologi
“FIP retter seg mot psykologer som arbeider med problemstillinger som berører minoritetsgrupper som identifiserer seg eller assosieres med en annen språklig og kulturell bakgrunn enn majoritetskulturen.”
Lenke:
Podcast
Vannhullet
Mental helse 2.0
Dette er podcasten som tar for seg det å være norsk-afrikansk i Norge. Hostene er Maria Liholt og Siv Misund. I denne episoden har de besøk av Nnaka og Warsame, der de snakker om hvordan å håndtere identitet mellom flere kulturer, samt rasisme og diskriminering. Det blir også tatt opp hvordan dette knyttes opp til mental helse, spesielt nå, i koronatiden.
Hverdagspsyken
“Hat, rasisme og psykisk helse m/Usman & Zeliha” Tar opp konsekvensene av omfattende rasistisk hets på psykisk helse. Episoden har besøk av Zelilah Acar som beskriver hvordan hun opplevde den massive negative reaksjonen som fulgte hennes valg om å hilse kronprinsen ved å ta seg til hjertet, istedet for å ta han i hånden. I tillegg har episoden også besøk av Usman Chaudhry, en psykolog som går litt i dybden på de reaksjonene Zelilah beskriver, samt tips til hvordan å håndtere slike opplevelser.
Renegades: Born in the USA
Episode 2: “American Skin: Race in the United States” Dette er podcasten til Barack Obama og Bruce Springsteen! Bruce Springsteen deler sine erfaringer i sitt nære forhold med melaninrike Clarence Clemons, og hvordan det var å være så nær, men allikevel så uforstående. Barack Obama snakker også om egne erfaringer og hvordan det er å ha noe som dette som kan bli brukt mot deg når som helst, hvor som helst, og verst av alt fra hvem som helst. I episoden snakker de hovedsakelig om tilstanden i USA, men mye er generelle temaer om ulikheter, fordommer, og lignende, som i høy grad er overførbart til Norge. Ligger ute på Spotify!
Musikk
Husk å søke opp teksten når du hører på disse sangene! Det er den du lærer mest av. Jeg setter * ved de musikkvideoene som har fått spesielt mye oppmerksomhet
Norsk:
Hkeem
“Ghettoparasitt”
[Teksten kommer opp når du søker Ghettoparasitt på Google] Lenke til musikkvideo: https://www.youtube.com/watch?v=gvLaAOfiZa8 *
PS: Maria Mena lagde også en versjon av denne sangen på Hver Gang Vi Møtes som er verdt å sjekke ut!
Karpe Diem
“Vestkantsvartinga”
Lenke til sangen: https://open.spotify.com/track/5Vu5x1Tch6moyKMD5u8vrJ?si=1b76f4fc69544fc9
Lenke til teksten: https://genius.com/Karpe-vestkantsvartinga-lyrics
“Påfugl” feat. Maria Mena
Lenke til sangen: https://open.spotify.com/track/4lxUAcAfxe8uQvhGqQ69qz?si=20d02519ff5f43fd
Lenke til teksten: https://genius.com/Karpe-bonus-pafugl-m-maria-mena-lyrics
Originalt skrevet til minnekonserten etter 22. juli
Opptak av fremførelsen på minnekonserten: https://www.youtube.com/watch?v=OMf5ShKk5B8
PS: Karpe Diem lagde også en versjon med Yosef fra Madcon som er verdt å sjekke ut!
“Identitet som dreper”
Lenke til sangen: https://open.spotify.com/track/5nFhPOuSghnmdORSPodao0?si=28bc9b2984df4779 Lenke til teksten: https://genius.com/Karpe-identitet-som-dreper-lyrics
Karpe
“Lett å være rebell i kjellerleiligheten din”
Lenke til musikkvideo: https://www.youtube.com/watch?v=0f1E7Qnm_Sc *
Lenke til teksten: https://genius.com/Karpe-lett-a-vre-rebell-i-kjellerleiligheten-din-lyr
Willy X Mugisho
“Leve”
Lenke til musikkvideo [med tekst!]: https://www.youtube.com/watch?v=SaZsGX1RD04 *
Ikke norsk:
Lin-Manuel Miranda
“Immigrants, we get the job done”
[Teksten kommer opp når du søker Immigrants we get the job done på Google] Lenke til musikkvideo: https://www.youtube.com/watch?v=6_35a7sn6ds *
Louis Armstrong
“Black and Blue”
[Teksten kommer opp når du søker black and blue Louis Armstrong på Google]
Lenke til sangen: https://open.spotify.com/track/2f886TYxWwiRDwfopPseYS?si=be612d19b4c9459b
Jorja Smith
“Blue lights”
[Teksten kommer opp når du søker blue lights Jorja Smith på Google]
Lenke til musikkvideoen: https://www.youtube.com/watch?v=R8YwnQMQuJI
Sam Cooke
“A change is gonna come”
[Teksten kommer opp når du søker a change is gonna come på Google]
Lenke til sangen:
https://open.spotify.com/track/0KOE1hat4SIer491XKk4Pa?si=ecdec3e0d009427b
PS: Aretha Franklin lagde også en versjon som er verdt å sjekke ut!
Kendrick Lamar
“Sing about me, I’m dying of thirst”
[Teksten kommer opp når du søker Kendrick Lamar sing about me på Google]
Lenke til sangen:
https://open.spotify.com/track/1Z2FvDFZSDQ23s4BDqpWqZ?si=fbde9ad6d2a446b9
PS: Aretha Franklin lagde også en versjon som er verdt å sjekke ut!
BROCKHAMPTON
“FIGHT”
Tekst: https://genius.com/Brockhampton-fight-lyrics
Lenke til sangen:
https://open.spotify.com/track/7sJ7zlySCbRw6OjlLhVQMt?si=b9ec8721018e49ab
“CASH”
Tekst: https://genius.com/Brockhampton-cash-lyrics
Lenke til sangen:
https://open.spotify.com/track/0yvxop3XdQyWStwvuYP4dw?si=7cdb988a0d154fef
Litteratur og andre kunstuttrykk laget med hensikt å motvirke effekten av stereotypiske ideer og fordommer
Bøker
Little leaders: Exceptional men in black history av Vashti Harrison
Denne er egentlig en barnebok, men anbefales til alle aldere! Boken trekker frem betydningsfulle melaninrike menn gjennom historien, og bidrar dermed til å motvirke stereotypiske fordommer. Det finnes også en “exceptional women” versjon der de trekker frem kvinner fra alle nasjonaliteter.
Kan leies på Deichman
Young, gifted and black av Jamia Wilson og Andrea Pippins
Denne er laget på samme konsept som “Little Leaders”, men har en mer internasjonal dekning av personer, den har også med flere mer moderne personer som Beyonce, Misty Copeland og Barack Obama. Da, det er lite overlapp mellom bøkene anbefaler jeg å lese begge to :)
Kan leies på Deichman
Brev til Zenzele av Nozipo Maraire
Denne boken er skrevet som et brev fra en mor til sin datter, i anledning at datteren skal flytte ut av Zimbabwe der hun kommer fra til vesten for å studere. I brevene forsøker moren å forberede henne på det livet hun vil møte der ute, med alt fra kjærlighet, til sorg og rasisme. Boken inneholder mange skildringer fra morens kultur som hun uttrykker en åpenbar stolthet og forkjærlighet til, samt ulike former for rasistisk undertrykkelse kulturen, og menneskene den tilhører, har møtt både i og utenfor landet sitt. Fokuset er allikevel at moren ønsker at datteren skal kunne se med stolthet mot det landet og det folket som oppdro henne, på tross av de ideene hun potensielt vil kunne møte når hun reiser ut.
Kan leies på Deichman
Serier
«Ikke ta på håret mitt!» – Unormal
«Ikke ta på håret mitt!» er en episode i serien Unormal på NRK.
Den ligger ute på NRK-tv.
Lenke: https://tv.nrk.no/serie/unormal/2020/DMYT21001420
Self-made: Inspired by the life of Madam C. J. Walker
En serie som er basert på livet til den første afro-amerikanske millionæren. Inneholder Octavia Spencer i hovedrollen, med fantastiske støttespillere, som for eksempel Tiffany Haddish. Den viser hvordan Madam C.J. Walker presterte å oppnå rikdom og berømmelse, og bli den første afro-amerikanske millionæren i USA, på tross av både rasisme og kvinnediskriminering. Virkelig inspirerende!
Finnes på Netflix
Black earth rising
En skjønnlitterær serie som handler om et forsøk fra sentrale internasjonale fredsaktører på å stille skyldige personer etter folkemordet i Rwanda, for retten. Serien belyser white saviorism, samt fordommer om Afrika, og afrikanske land, og hvordan disse fordommene påvirker hvordan landene blir behandlet på den internasjonale arenaen.
Finnes på Netflix
Atlanta
Donald Glover, aka Childish Gambino, er både skaperen av og hovedrollen i “Atlanta,” en serie om livet til Earn, manageren til sin fetter som er rapper, som forsøker å vinne moren til datteren hans tilbake og lage noe av seg selv. Mange temaer knyttet til rase -- mikroaggresjoner, stereotypier, traumer -- blir tatt opp på både subtile og åpenbare (og ikke minst kreative) måter gjennom de ulike karakterene i historien. Kan finnes på Viaplay.
Fresh Prince in Bel Air
En komedie serie om en melaninrik gutt (spilt av Will Smith) som blir sendt for å bo hos den rike advokat-onkelen hans. Denne serien er fra nitti-tallet, men står igjen som en av de store seriene fra den tiden, og den serien som gjorde Will Smith kjent som skuespiller.
Filmer
Jeg og min afro
Film med to korte ekstraklipp. Viser til egne erfaringer og opplevelser hos melaninrike i møte med vestlige skjønnhetsidealer og konsekvensene av dette. Fremstiller også afro, og afro-lignende, hår på en måte som motarbeider negative inntrykk og begrensninger uttrykt fra vestlige skjønnhetsidealer.
Lenke: https://tv.nrk.no/serie/jeg-og-min-afro/2021
Hair Love
Kortfilm som har vunnet Oscar!
Oversatt beskrivelse fra YouTube: "Hair Love, en Oscar belønnet animert kortfilm fra Matthew A. Cherry, forteller den rørende historien om en afro-amerikansk far som lærer seg å stelle håret til datteren for første gang."
Lenke: https://www.youtube.com/watch?v=kNw8V_Fkw28&t=277s
Moonlight
Filmen følger Chiron, en homofil afro-amerikansk gutt, og hans utfordringer i å bli trygg på både identitet og seksualitet, i en ellers svært konfliktfylt hverdag.
Filmen har fått mye anerkjennelse for deres fantastiske bruk av virkemidler og symbolikk i formidlingen av fortellingen, og brudd med stereotypiske forventninger av afroamerikanske gutter og menn.
Ligger på Netflix!
Pariah
Denne handler om Alike, en homofil afro-amerikansk jente, som forsøker å finne seg til rette i sin egen seksualitet, i et samfunn der homofili er mindre akseptabelt.
Her også (i likhet med Moonlight) blir det fremstilt flere brudd på stereotypiske forventninger av afro-amerikanere, generelt.
Ligger på Netflix!
Nettsider og kronikker
Krølltopp “Norsk nettside for naturlige krøller”
Inneholder masse informasjon som kan gi individer med krøller en mulighet til å bli kjent med håret sitt, hvilke muligheter det har, og hvordan å ta vare på det.
Lenke: https://krolltopp.no/
Podcast
Vannhullet
Krølltopp
I denne episoden av Vannhullet, snakker Maria Liholt og Siv Misund med Lalla Coulibaly, grunnleggeren av websiden nevnt ovenfor, krølltopp.no. Her snakker de blant annet om hår, skjønnhetsidealer, mangfold, representasjon og rasisme. Lalla vil hjelpe mennesker med ulike krøller til å håndtere og elske sitt hår, og taler for at frisører skal også ha nødvendig kompetanse for å style alle typer hår.
Musikk
Husk å søke opp teksten når du hører på disse sangene! Det er den du lærer mest av. Jeg setter * ved de musikkvideoene som har fått spesielt mye oppmerksomhet
Dette er musikk som har til hensikt å motvirke stereotypiske negative oppfatninger av melaninrike.
Norsk:
Musti
“gro harlem brundtland”
Lenke til sangen: https://open.spotify.com/track/49nXQGNl85BksRFC8G1OZ1?si=78d2d449dd274fc2
Lenke til teksten:
https://genius.com/Musti-gro-harlem-brundtland-lyrics
“krig”
Lenke til sangen: https://open.spotify.com/track/3drKigzCirnrAbV6KYl5uq?si=b60250654fe14047
Lenke til teksten:
https://genius.com/Musti-krig-lyrics
Ikke norsk:
Beyonce
“Brown skin girl”
[Teksten kommer opp når du søker brown skin girl på Google] Lenke til musikkvideo: https://www.youtube.com/watch?v=vRFS0MYTC1I*
James Brown
“Say it loud - I’m Black and I’m proud”
[Teksten kommer opp når du søker say it loud James Brown på Google]
Lenke til sangen: https://open.spotify.com/track/5h8ve1B7Gr3k4W0WXAgLxE?si=01563e574c7a4036
Secrett
“Melanin”
[Teksten kommer opp når du søker melanin secrett på Google] Lenke til musikkvideo: https://www.youtube.com/watch?v=yPJtf_-iy9o
Solange
“Don’t touch my hair”
[Teksten kommer opp når du søker dont touch my hair på Google] Lenke til musikkvideo: https://www.youtube.com/watch?v=YTtrnDbOQAU*
«Med folkehelseloven har kommunene et bredt ansvar for å fremme befolkningens helse og ha god oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer»
- “Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020-2023, side 82
Forskning om konsekvensene av diskriminering på helse
Forskning i Norge
Perceived discrimination, health and mental health among immigrants in Norway: the role of moderating factors av Straiton, Aambø og Johansen Tidsskrift: BMC Public Health Publisert: 2019 https://link-springer-com.ezproxy.uio.no/article/10.1186/s12889-019-6649-9
Undersøker potensielle modererende faktorer for effekten av opplevd rasistisk diskriminering på psykisk helse, i Norge Funn:
Individer som hadde opplevd diskriminering det siste året hadde 1.82 ganger flere psykiske helseproblemer.
Tilhørighet til Norge ble trukket frem som å ha en beskyttende effekt overfor diskriminering. Det mest effektive var å ha sterk tilhørighet til begge land, men å bare ha tilhørighet til det landet man opprinnelig var fra kunne gjøre en mer utsatt for diskrimineringens negative følger for mental helse.
Høyere tillit til folk flest ble trukket frem som en modererende faktor på opplevelser av diskriminering, der det å ikke kontrollere for denne variabelen førte til at effekten av diskriminering førte til 1.96, heller enn 1.86 ganger flere mentale helseutfordringer.
Sosial støtte ble trukket frem som å ha en generell positiv effekt på mental helse, men ikke som en moderator for den negative effekten av diskriminerende opplevelser.
Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 av Hoffman og Moe
Publisert av: Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 2017
https://www.hlsenteret.no/aktuelt/nyheter/2017/hl-rapport_29mai-web-%282%29.pdf
Spørreundersøkelse av holdninger mot muslimer og jøder i den norske befolkningen, utført i 2017.
Dette er studien Winnie refererer til i podcasten der det, blant annet, kom frem at:
15.1% ville mislike det litt, og 10.9% ville mislikt det veldig (totalt 26% av den norske befolkningen), å ha muslimer som nabo
11.5% ville mislike det litt, og 9.4% ville mislike det veldig (totalt 20.9%) å ha muslimer i vennekretsen
16.5% mener det stemmer nokså dårlig, og 36.6% mener det ikke stemmer i det hele tatt (totalt 53.1%), at det hadde vært greit for dem om en muslim ble statsminister i Norge
Helse blant innvandrere i Norge; Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016 av Kjøllesdal Tidsskrift: Folkehelseinstituttet Publisert: 2019 https://www.fhi.no/publ/2019/helse-blant-innvandrere-i-norge-levekarsundersokelse-blant-innvandrere-2016/
Undersøker den komplekse sammenhengen mellom innvandring og helse. Funn:
“Omtrent 3 av 10 hadde opplevd diskriminering på en eller flere arenaer. Generelt var det en sterk sammenheng mellom opplevd diskriminering og dårlig psykisk helse, og denne sammenhengen ble i liten grad forklart av sosioøkonomiske forskjeller, sosial støtte, tilhørighet og tillit.” Det virker “rimelig å anta at opplevd diskriminering på grunn av innvandrerbakgrunn bidrar til en del av forskjellene i innvandrergrupper.”
“Diskriminering kan være subtil eller indirekte, og det kan være at yngre innvandrere oftere rapporterer diskriminering nettopp fordi de lettere oppfatter situasjoner som diskriminering.”
“Vi fant også at de som føler tilhørighet til både Norge og opprinnelseslandet, har lavest risiko for psykiske plager, særlig sammenlignet med dem som ikke føler tilhørighet til verken det ene eller det andre landet.”
Levekår hos blant innvandrere i Norge 2016 av Vrålstad og Wiggen
Publisert av: SSB, 2017
https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/309211?_
Viser til en tilknytning mellom det å være innvandrer og ensomhet
Mer utdypende studier fra andre land enn Norge
Weathering and Allostatic load av Geronimus, Hicken, Keene og Bound Tidsskrift: American Journal of Public Health Publisert: 2006 http://ajph.aphapublications.org/doi/10.2105/AJPH.2004.060749
‘Allostatic load’ er et mål på summen av epigenetiske miljøeffekter. I forskning brukes den som et mål på den samlede fysiske helsebelastningen kroppen din har tatt imot fra omverdenen gjennom livet. Jo høyere ‘allostatic load’, jo mer er det tenkt at stress har påvirket helsen din. Dette målet blir ofte brukt for å måle belastningene av ulike stressfaktorer som er tenkt å ha store konsekvenser for psykisk og fysisk helse, som for eksempel fattigdom, traumer, osv.
I denne studien blir ‘allostatic load’ brukt til å måle konsekvensene av rasisme på helse i perioden 18-64 år. Studien kontrollerer for sosioøkonomisk status som gjør at de forskjellene som kommer frem, mest sannsynlig, i stor grad representerer konsekvensene av ulike opplevelser av rasisme og diskriminering.
Funnene viste at det eksisterte signifikante forskjeller mellom hvite og afro-amerikanere, og at den forskjellen var mindre i den yngste aldersgruppen, men økte etterhvert som de ble eldre. Afro-amerikanske kvinner hadde størst av alle. I aldersgruppen 45-54 år hadde afro-amerikanere like mye ‘allostatic load’ som gruppen med hvite som hadde levd ti år mer enn dem (55-64).
The Influence of Internalized Racism on the Relationship Between Discrimination and Anxiety av Sosoo, Bernard og Neblett Tidsskrift: Cultural Diversity and Ethnic Minority Psychology Publisert: 2019 https://doi.org/10.1037/cdp0000320
Longitudinell studie som fant at internalisert rasisme (målt i flere former, blant annet behandling av hår for å ligne mer på europeiske skjønnhetsidealer) spiller en betydelig rolle i utviklingen av angstsymptomer som følge av å bli utsatt for rasistiske opplevelser i ungdomsalder. Tre ting ble trukket frem som spesielt viktig: 1. Betydningen av ungdomsalderen som en spesielt sårbar tid, knyttet til utfordringer som identitet, som kan bli sterkt preget av rasistiske opplevelser og internalisering 2. Skaden internalisering av rasisme utgjør. De la også vekt på å belyse at internalisering kan se veldig ulikt ut i ulike personer. En form for internalisering som ble spesielt trukket frem var ønske om, og innsats for, å få hår som lignet vestlige skjønnhetsidealer. Trekker frem det å oppdage, og diagnostisere, internalisering som et potensielt kritisk ansvar hos psykologer 3. Selv om rasistiske opplevelser, i seg selv, kan føre til angstsymptomer, er de opplevelsene spesielt skadelige om individet har internalisert negative stereotypier om seg selv, i tillegg.
Development and Validation of the Internalized Racial Oppression Scale for Black Individuals av Bailey, Chung, Williams, Singh og Terrell Tidsskrift: Journal of Counselling Psychology Publisert: 2011 https://doi.org/10.1037/a0023585
Studien søkte å utvikle et måleinstrument for internalisert rasisme satt sammen av flere komponenter/delmål. Funnene viste støtte for disse delmålene: 1. Troen på den skjeve fremstillingen av historisk bidrag 2. Internaliserte negative stereotypier 3. Endring av fysisk utseende til fordel for vestlige skjønnhetsidealer (ikke inkludert hår) 4. Endring av hår til fordel for vestlige skjønnhetsidealer (som et eget mål)
Structure Versus Agency: A Cross-National Examination of Discrimination and the Internalization of Negative Stereotypes av Bó Tidsskrift: European Societies Publisert: 2019 https://doi.org/10.1080/14616696.2019.1590618
Studien søkte å utvikle et måleinstrument for internalisert rasisme satt sammen. Studien fokuserer på rumenere i Europa, og søkte å undersøke interaksjonseffekter mellom strukturell rasisme og internaliserte negative stereotypier. Funnene indikerte at makrostrukturer som kan være ment for å fremme rumenere i samfunnet, kan ha en ødeleggende effekt ved å fasilitere internalisering av negative stereotypiske ideer. Funnene viser derfor til risikofaktorer knyttet til strukturell rasisme
«Offentlige virksomheter skal gi likeverdige tjenester slik at alle har tilgang til tjenester av like god kvalitet uavhengig av etnisitet eller religion»
- “Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020-2023, side 80
Psykologers implisitte fordommer og konsekvensene av dette
Forskning fra USA
A Review of Experimental Studies of Explicit and Implicit Bias Among Counselors av Boysen - USA Tidsskrift: Journal of Multicultural Counseling and Development; Publisert: 2009 https://doi.org/10.1002/j.2161-1912.2009.tb00106.x
Dette er meta-analysen til Boysen som blir referert til i introen der han argumenterer for behovet å se nærmere på psykologers implisitte fordommer
Cultural Humility and Racial Microaggression in Counseling av Hook, Farrell, Davis, DeBlaere, Van Tonge og Utsey - USA Tidsskrift: Journal of Counseling Psychology; Publisert: 2016 https://doi.org/10.1037/cou0000114
Dette er studien som blir nevnt i introen der Hook og kollegaene hans kartlegger mikroaggresjoner i terapien. De undersøker også betydningen av kulturell kompetanse.
Funn: De vanligste formene for mikroaggresjon i terapi later til å være benektelse av stereotypier eller fordommer knyttet til kulturelle temaer, samt unngåelse av temaer knyttet til kulturelle problemstillinger. Disse uttrykkene blir knyttet til mikroaggresjonskategoriene «Fargeblindhet» og «Fornektelse av egen rasisme». Kulturell ydmykhet blir trukket frem som assosiert med en lavere forekomst av mikroaggresjoner uavhengig av multikulturell kompetanse. Det var også en like høy forekomst av mikroaggresjoner på tvers av psykologenes etnisitet
The Relationship Between Level Of Training, Implicit Bias, And Multicultural Competency Among Counselor Trainees av Boysen og Vogel - USA
Tidsskrift: Training and Education in Professional Psychology; Publisert: 2008
https://doi.org/10.1037/1931-3918.2.2.103
Funn: Implisitte fordommer hos psykologene i utvalget latet til å være fremtredende og uavhengig av psykologenes år med erfaring, uttrykte holdninger eller multikulturell kompetanse.
Race, Color-Blind Racial Attitudes, and Judgements About Mental Health: A Shifting Standards Perspective av Gushue - USA
Tidsskrift: Journal of Counseling Psychology; Publisert: 2004
https://doi.org/10.1037/0022-0167.51.4.398
Funn: Psykologenes grad av støtte for fargeblindhet latet til å korrelere med deres kliniske vurdering av melaninrike pasienter, men ikke hvite pasienter.
Conscious and Nonconscious African American Stereotypes: Impact on First Impression and Diagnostic Ratings by Therapists av Abreu - USA
Tidsskrift: Journal of Consulting and Clinical Psychology; Publisert: 1999
https://doi.org/10.1037/0022-006X.67.3.387
Funn: Viste at stereotypisk priming om Afro-Amerikanere i beskrivelsen av en pasient hadde en effekt på psykologenes kliniske vurdering av pasienten. Denne effekten ble, allikevel, betydelig redusert etter at pasienten ble informert om at pasienten var Afro-Amerikaner.
The Influence of Multicultural Counseling Competence and Anti-Black Prejudice on Therapists’ Outcome Expectancies av Katz og Hoyt - USA Tidsskrift: Journal of Counseling Psychology; Publisert: 2014 https://doi.org/10.1002/j.2161-1912.2007.tb00064.x
Funn: Automatiske fordommer var den faktoren som var best i stand til å predikere rasistiske fordommer i forventninger om terapeutisk bånd mellom psykolog og pasient. Denne studien lagde et eget mål på fordommer som viste seg å være bedre i stand til å predikere forventninger enn IAT testen og multikulturell kompetanse.
Microaggressions in Therapy av Williams, Shamp og Harris Publisert av: Psychotherapy Bulletin; Publisert: 2017 Lenke: https://societyforpsychotherapy.org/microaggressions-in-psychotherapy/
Artikkelen drøfter ulike utfordringer knyttet til mikroaggresjoner i terapien, basert på empiri. Utfordringene knyttes både til situasjoner der pasienten er en minoritet og der psykologen er en minoritet.
Microaggressions and Their Effect on the Therapeutic Process av Granger Publisert av: Society for Humanistic Psychology Newsletter; Publisert: 2012 Lenke: https://societyforpsychotherapy.org/microaggressions-in-psychotherapy/
Artikkelen tar opp utfordringer angående mikroaggresjoner i terapirommet utført mot pasienten. Den diskuterer ansvaret til psykologen i relasjon til dette ved å vise til ulike måter man, som psykolog, kan møte disse utfordringene på.
Racial Microaggressions in Everyday Life av Sue, Capodilupo, Torino, Bucceri, Holder, Nadal og Esquilin - USA Publisert av: American Psychological Association (APA); Publisert: 2007 http://doi.apa.org/getdoi.cfm?doi=10.1037/0003-066X.62.4.271
Artikkelen inneholder en systematisering av litteraturen om mikroaggresjoner. Ut av denne systematiseringen viser forfatterne til en kategorisering av mikroaggresjoner, samt hvordan de ulike formene for mikroaggresjoner kan forekomme, gjenkjennes, og konsekvensene de kan føre til for den som blir utsatt for det. Den bruker terapirommet som kontekst i de fleste eksemplene og benytter dermed også muligheten for å utforske hvilke farer man kan stå overfor i forbindelse med implisitte fordommer og mikroaggresjoner. [Inndelingen i ulike former for mikroaggresjoner utgjorde et verdifullt bidrag til litteraturen om temaet, og blir mye brukt og referert til i senere forskning]
Artikkelen inneholder flere eksempler på ulike mikroaggresjoner, forklaringer for hvorfor de er mikroaggresjoner og hvordan de oppleves. I tillegg har artikkelen også forslag til hvordan man kan svare i situasjoner hvor man enten blir møtt med mikroaggresjoner, eller er vitne til det, på en måte som vil stå opp for dem som er utsatt for det, samt bevisstgjøre den uttrykker mikroaggresjonen om at det ikke er greit.
OBS! Denne artikkelen kan også være nyttig for de som ikke er spesielt interessert i, eller forstår seg på, forskning generelt, og den mer teoretiske psykologien.
Cultural Differences and the Therapeutic Alliance: An Evidence-Based Analysis av Vasquez - USA Publisert av: American Psychological Association (APA); Publisert: 2007
Artikkelen drøfter betydningen av kulturelle og etniske forskjeller i terapi, ved å se på hvilke konsekvenser disse kan ha for psykolog-pasient-relasjonen.
Addressing Racial and Ethnic Microaggressions in Therapy av Owen, Tau, Imel, Wampold og Rodolfa - USA Tidskrift: Professional Psychology: Research and Practice ; Publisert: 2014 http://dx.doi.org.ezproxy.uio.no/10.1037/a0037420
Funn: 53% av deltagerne i studien rapporterte å ha opplevd mikroaggresjoner i terapirommet. Deltagernes oppfatninger av mikroaggresjoner var assosiert med en oppfattet dårligere kvalitet på deres relasjon til terapeuten. Unntaket for denne assosiasjonen var der pasient-psykolog duoen hadde klart å ta opp mikroaggresjonserfaringen på en vellykket måte. I slike duoer var relasjonen like god som i duoer der mikroaggresjoner ikke hadde funnet sted.
Podcast fra USA
Psychoanalysis
“Managing Microaggressions: Addressing Everyday Racism in Therapeutic Spaces” Episoden inneholder et intervju med Monnica T. Williams, en melaninrik psykolog, med erfaringer om både å bli diskriminert på grunn av hudfarge, og behandle andre som har blitt utsatt for dette. Hvis du synes temaet vi tok opp i vår egen episode “psykologer og Rasismen i Norge” var spennende og vil lære mer om det, vil jeg definitivt anbefale deg om å høre på denne!
Funn som kan tyde på en lignende situasjon hos psykologer i Norge:
Vi Vil Ikke Leke Med Deg Fordi Du Er Brun av Antirasistisk senter, 2008
En større kvalitativ undersøkelse som tar for seg ungdommers møte med diskriminering i ulike arenaer av samfunnet. Vi referer i introen til avsnittet om helsesektoren. Dette er studien som blir sitert i introen, med Sophie (26).
Mange Flyktninger Og Innvandrere Får Ikke Psykisk Helsehjelp. Hvorfor Er Det Slik? – Avdeling for økonomi, språk og samfunn av Lin Prøitz Publisert av: Høyskolen i Østfold
Kronikken som blir referert til i introen der Prøitz beskriver et studie hvor hun tar for seg ulike årsaker som kan forårsake den begrensningen som eksisterer i psykisk helsehjelp for innvandrere og flyktninger. Lenke: https://www.hiof.no/oss/om/aktuelt/aktuelle-saker/2020/mange-flyktninger-og-innvandrere-far-ikke-psykisk-.html
Svart hud er tykkere enn hvit av Rostadmo
Tidsskrift: Norske Legeforening; Publisert: 2021
https://tidsskriftet.no/2021/02/fra-redaktoren/svart-hud-er-tykkere-enn-hvit
Kronikk som viser til studier der det er funnet omfattende diskriminering i helsesektoren i Norge.
Psykt Tabu av Prøitz
Publisert av: Mental Helse Ungdom, 2020
https://mentalhelseungdom.no/wp-content/uploads/2020/03/Psykt_Tabu_Rapport.pdf
En kvalitativ studie av unge voksne med flyktning og innvandrerbakgrunns forståelser av psykisk helse og erfaringer fra møter med helsepersonell.
Rusavhengige og psykisk syke innvandrere: Dropper oftere ut av behandling av Eva Alnes Holte
Publisert i: Utrop, 2020
Beskriver en kvalitativ studie der man undersøker hvorfor det er økt forekomst av psykiske helseproblemer og rus blant innvandrere, samt hvorfor de samtidig dropper oftere ut av behandling. Manglende kulturforståelse og imøtekommelse av individet blir trukket frem som sentrale årsaker på bakgrunn av funnene. Lenke: https://www.utrop.no/nyheter/nytt/252974/?fbclid=IwAR3yHG1JPYZmGvM2v3EB8yBzcMAtVeIX0uHWoV1QtFwY8_MLjYVAQeL1TUE
«Å ikke gi et tilpasset tilbud kan innebære diskriminering. Likeverdige tjenester til alle betyr ikke like tjenester til alle, men det betyr tilrettelagte tjenester for den enkelte og for ulike grupper.»
- “Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020-2023, side 80
«Det er et mål at de ordinære helse- og omsorgstjenestene skal ha kunnskap, kompetanse og kapasitet til å møte alle innbyggerne og deres helseutfordringer.»
“Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020-2023, side 82
Det lille vi fant fra USA om hvordan å håndtere og behandle slike traumer og generelle maktbalanser i en terapikontekst:
Forskning:
Location of Self: Opening the Door to Dialogue on Intersectionality in the Therapy Process av Dee Watts-Jones - USA Publisert av: Family Process Publisert: 2010 doi: 10.1111/j.1545-5300.2010.01330.x
Presenterer et forslag til hvordan å håndtere ulike forskjeller i makt mellom terapeut og pasient knyttet til identitet (f.eks hudfarge, seksualitet, kjønn, klasse, osv). Metoden heter location of self, og går mye ut på åpenhet overfor dine egne privilegier og mangler derav. I artikkelen blir det trukket frem konkrete erfaringer Dee Watts-Jones har hatt i terapi, og i dette gjort rede for hvordan hun selv har benyttet seg av denne metoden i praksis og ulike konsekvenser og lærdommer knyttet til dette.
Podcast:
The Ackerman Podcast
The Ackerman Podcast #10 / Internalized Racism With Thandiwe Dee Watts-Jones
Tar opp råd om hvordan å håndtere internaliserte rasisme (og fordommer generelt) i en terapikontekst
Link for å høre: https://www.iheart.com/podcast/256-the-ackerman-podcast-31120947/episode/the-ackerman-podcast-10-internalized-41697863/
Norsk kronikk:
Fargeløshet er en fare for folkehelsen av Per Halvorsen
Kronikken har kommentarer fra ulike fagpersoner i feltet, og tar opp utfordringer og konsekvenser av mangler i helsetilbudet for innvandrere, og andre med minoretetstilknytninger. Økt representasjon av minoriteter blant psykologer og ulike strategier for å øke denne blir også vurdert som en potensiell løsning.
Lenke: https://psykologtidsskriftet.no/aktuelt/2020/06/fargeloshet-er-en-fare-folkehelsen
Generelle verktøy og strategier individet kan ta i bruk for å beskytte seg mot, eller håndtere, traumer fra påkjennelser som følge av møter med rasistiske fordommer, ord og handlinger [utenfor terapikontekst]
Forskning:
Perceived Discrimination and Health: A Meta-Analytic Review av Pascoe og Richman - USA Tidskrift: Psychological Bulletin: Publisert: 2009 http://psycnet.apa.org/fulltext/2009-09537-003.pdf doi:10.1037/a0016059
Meta-analyse av tidligere forskning om konsekvensene av opplevelser av rasisme for helse. Funn: Resultatene av analysen støtter tidligere hypoteser om at opplevd diskriminering har negative konsekvenser for både mental og fysisk helse. Den viste også til en mulig sjanse for at noen av disse oppstår som følge av stress-mekanismer og dårlig helseatferd. Beskyttelsesfunksjonene som viste sterkest effekt i å motarbeide forholdet var sosial støtte, aktive coping-mekanismer og gruppeidentifikasjon, men studien viser til at variasjonen i støtte for disse kan være forårsaket av ulik effekt avhengig av kjønn, etnisitet, og andre faktorer ved den enkeltes kontekst som enda ikke er gjort rede for.
Racial Trauma: Theory, Research, and Healing: Introduction to the Special Issue av Comas-Díaz og Nagayama Hall - USA Tidskrift: American Psychologist: Publisert: 2019 http://dx.doi.org/10.1037/amp0000442
Diskuterer den forskningen som er gjort på mikroaggresjoner og makroaggresjoner mot melaninrike og urbefolkning (People of Colour and Indigenous - POCI). Siden det er publisert relativt nylig inkluderer den flere av de siste utviklingene i forskningen.
Racial Discrimination and Resilience in African American Young Adults: Examining Racial Socialization as a Moderato av Brown og Tylka. Tidsskrift: European Journal of Social Psychology Publisert: 2011 https://doi.org/10.1177/0095798410390689
Funnene i denne studien viser at sosialisering av afroamerikanske barn i form av en verdsettelse av deres kulturelle arv og historie skaper en motstandsdyktighet i møte med diskriminering.
Podcast:
Mad in America Finnes på Spotify!
Lillian Comas-Diaz - Addressing the Roots of Racial Trauma
Tar opp hvordan mikroaggresjoner spiller inn i rasistisk traume og utfordringer knyttet til dette fra et psykolog-perspektiv.
Link til intervjuet skrevet som tekst: https://www.madinamerica.com/2019/08/racism-impacts-everyone-interview-psychologist-lillian-comas-diaz/
Filmet intervju:
Intervju med Dee Watts-Jones om sosiale lokasjoner og identiteter
Som Winnie forklarer i podcasten kan det være hjelpsomt å forberede seg på hvordan å møte ulike former for mikroaggresjoner i hverdagen. Her kommer noen tips:
Forskning:
Disarming Racial Microaggressions: Microintervention Strategies for Targets, White Allies, and Bystanders av Sue, Alsaidi, Awad, Glaeser, Calle og Mendez - USA Tidskrift: American Psychologist: Publisert: 2019 http://dx.doi.org/10.1037/amp0000296
Utforsker hvilke potensielle strategier man kan ta i bruk for å møte mikroaggresjoner både som offer og som observatør. Artikkelen benytter seg av forskning og akademiske diskusjoner for å vise til behovet for dette, potensielle fordeler ved det og potensielle konsekvenser av å la være.
OBS! Denne artikkelen kan også være nyttig for de som ikke er spesielt interessert i, eller forstår seg på, forskning generelt, og den mer teoretiske psykologien.
Litteratur:
I boken “Eg snakkar om det heile tida” av Camara Lundestad Joof (listet opp i ekstramaterialet til første rasisme-episode “Rasismen i Norge”) presenterer hun et helt genialt forslag til hvordan å møte spørsmålet “Hvor kommer du egentlig fra”.
Det hun forklarer er at i de situasjonene hvor noen spør hvor en melaninrik er fra og den melaninrike svarer med et sted i Norge, for så å bli møtt med “Nei, men sånn egentlig” er ikke de som spør egentlig nysgjerrige på hvor du ‘kommer fra’, men heller hvorfor du er ser annerledes ut. Problemet er at det å spørre noen ‘hvorfor er du brun?’ er et spørsmål som er mer åpenbart upassende da det henviser direkte til hudfarge. Derfor har man tilpasset spørsmålet slik at det unngår å henvise til hudfarge, til det punktet at det spørsmålet som formuleres ikke egentlig lenger spør om det personen faktisk lurer på. Det endrede spørsmålet (“hvor kommer du fra”) spør nå om hvor man har vokst opp, og hører hjemme, heller enn hvorfor man er melaninrik. Når den melaninrike personen svarer på det spørsmålet som faktisk er formulert, og blir møtt med motstand fordi det personen egentlig lurte på var hvorfor de var melaninrike, skaper dette en påkjennelse hos den melaninrike ved at motstanden uttrykkes som tvil overfor den melaninrikes tilhørighet og oppvekst.
Da denne måten å uttrykke nysgjerrighet på hudfarge har blitt så normalisert, har det lagt ansvaret over på den melaninrike om å tåle det ubehaget som ligger i den uttrykte motstanden mot spørsmålet om tilhørighet, og svare med en nasjonalitet de kanskje, ikke egentlig, opplever som sin egen.
Camara Lundestad Joof skriver i boken sin at hun, derfor, har bestemt seg for å tvinge personen som spør til å dele det ubehaget som oppstår i et spørsmål om hudfarge, uten å måtte beskytte parten ved å bære dette ubehaget selv. Derfor svarer hun på spørsmålet “Nei, men sånn egentlig”, “Åja, du lurer på hvorfor jeg er brun?”. [Anbefaler veldig å lese boken!]
Mikroaggressjoner fra pasient mot terapeuten
«Norsk arbeidsliv synes å stadig ha et forbedringspotensial med hensyn til å verdsette den kompetansen høyt utdannede personer med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn representerer»
“Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020-2023, side 56
På tross av å ta opp behov og krav om å hindre diskriminering på arbeidsplassen tar ikke handlingsplanen opp problemstillinger der ansatte er sannsynlige å møte opplevelser av diskriminering som vil være mer problematiske å hindre (f.eks fra pasienter eller kunder). Det tas derfor heller ikke opp noe om krav til arbeidsgiver om å legge til rette for et støtteapparat eller andre verktøy som individer som blir utsatt for dette kan støtte seg på. I arbeidsmiljøloven står det allikevel:
«§ 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet (1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. [...] (4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre»
Den norske arbeidsmiljøloven (lenke: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62#KAPITTEL_5) [Fet skrift lagt på her]
Kronikker
Rasisme på psykologkontoret av Victoria Tran Huynh Publisert av: Psykologitidsskriftet
Kronikken tar opp opplevelser av diskriminering fra pasienter, samt arbeidsgivere, og manglende støtte fra kollegaer og ledere for slike opplevelser.
Lenke: https://psykologtidsskriftet.no/2020/06/rasismen-pa-psykologkontoret
No, We Should Not Have To “Explore” Racism With Our Clients
Kronikk som diskuterer utfordringer knyttet til å håndtere diskriminering og rasisme i en terapikontekst, og den manglende tilretteleggingen for denne utfordringen flere opplever.
OBS! Disse anbefalingene og beskrivelsene er skrevet av en hvit person. De er derfor, uunngåelig, påvirket av dennes begrensede erfaring med å føle rasisme på kroppen (ellers kjent som hvite privilegium). Følgelig, er det en sjanse for at individer som opplever rasisme, jevnlig, vil kunne anse annen litteratur som mer relevant, eller at beskrivelsene av litteraturen som er nevnt, ikke nødvendigvis passer deres egne oppfatning av dennes tematikk.
PS: Hvis du likte litteraturtipsene over og vil ha fler!
Bare send mail til pugoslo2016@gmail.com så skal dere få extended version ;)
I denne vil dere også finne en egen liste med litteratur og lignende som handler om slavetiden i USA.
Flere av fordommene som florerer i Norge i dag om melaninrike (kanskje spesielt melaninrike som leses som afrikanske) har sin opprinnelse fra slaveriet og et behov for å forsvare og legitimere den inhumane behandlingen av afrikanere som var tatt som slaver. Derfor er denne historien også relevant og betydningsfull å forstå, for å bli bevisst på og bekjempe ulike uttrykk for de samme fordommene som opererer i Norge i dag.
De kan, dessuten, også være nyttige for å motvirke stereotypiske oppfatninger og fordommer
