Tett på IS-krigere og deres ofre – en samtale med Ali Watti

October 16, 2019

 

 

Tirsdag 17. september besøkte Ali Watti PUG Bergen og andre interesserte på det psykologiske fakultetet ved UiB, for å dele sine erfaringer med oss. Ali Watti er kurder, oppvokst i Syria og utdannet lege i Ukraina. Han har bodd i Norge i 9 år, og er bosatt i Mo i Rana hvor han arbeider som lege. Han er daglig leder av den Norske Syria-komiteen, medlem av kurdisk kulturforum i Hordaland, og er i tillegg politisk engasjert. Han har også tidligere vært aktiv i mange frivillige organisasjoner; Rødekors, Norsk folkehjelp, Kirkens bymisjon, Amnesty, Together og Bergen internasjonale kultursenter (BIKS). Nylig kom han hjem fra sitt siste opphold i nordøst-Syria, hvor han besøkte flyktningleiren Al-Hol. Her jobbet han tett med både IS-krigere og deres ofre, jezidi-kvinner inkludert, alt i samme leir.

 

«Jeg kan ikke forklare hvordan menneskene har det i flyktningleiren, hvordan de føler det på kroppen, men jeg kan fortelle hvordan jeg opplevde tilstandene der nede»

 

Med et brennende engasjement fortalte han om sitt arbeid i flyktningleiren. Dette var imidlertid ikke det han fokuserte mest på. Først og fremst startet Watti med å belyse noen problemstillinger i forhold til media. Han poengterte blant annet hvor viktig det er å være kritisk til det vi leser og hører. Eksempelvis viste han oss at dersom man googler «syriabarn» (norske barn av is krigere) får man opp en rekke artikler, blant annet fra Leger Uten Grenser og Unicef. Disse artiklene inneholder bilder og videoer som gjør inntrykk på oss, men de viser ikke alle sider av saken. Ali mener for eksempel at det er feil ordbruk å si «Syriabarn» når man faktisk snakker om barn fra Norge eller andre land, som bor i Syria. Han begrunner dette med at han mener de faktiske «syriabarn», er de som er fra Syria. De som leter etter mat i søppel, drikker urent vann, og de som ikke får medieoppmerksomhet. Watti belyser at disse barna også ofte blir stemplet som IS-barn, noe som også er misvisende i mange tilfeller.

 

 

 

«Reiser med livet som innsats»

 

Videre fortalte Watti om tilstandene i flyktningleiren Al-Hol og om risikoen knyttet til frivillig arbeid der. Først og fremst var det utfordrende å i det hele tatt få tillatelse til å komme inn i leiren, i tillegg kunne han heller ikke bevege seg fritt i leiren og måtte i noen områder gå med bevæpnede vakter. Han fortalte oss at leiren består av rundt 80.000 personer, der nesten 60% er barn. De lever i urolige forhold der IS-krigere, ofre, kvinner og barn med sterkt motstridende holdninger er nødt til å leve sammen i en hverdag. 

 

Krigen, som nå har vart i 8 år, er årsaken til at folk er drevet på flukt både til utlandet og internt i Syria. Ali Watti mener at land som Norge har muligheten til å hjelpe mer, ikke bare ved å ta imot flyktninger, men kanskje enda viktigere å hjelpe de der de er. Det stilles skyhøye krav til lokalbefolkningen, som organiserer flyktningleirene, fra de internasjonale aktørene, uten at det tas hensyn til deres kapasitet og begrensede tilgang til ressurser. Watti belyste at ressurser fra andre land er nødvendige først og fremst for å bedre helsetilstandene i leiren. Watti forteller at det er kun rundt fire leger som jobber med å diagnostisere og hjelpe 80.000 mennesker. Mangel på ressurser er en årsak til at mennesker i leiren er syke, underernærte, og dør av sykdommer som egentlig kan behandles.

 

«IS misbruker religion, og utnytter fattigdom og mangel på kunnskap»

 

Ressursene er også nødvendige for rehabilitering og forebyggende arbeid. Watti forteller hvordan fattigdom og nød gjør folk ekstremt sårbare, og mangel på kunnskap i tillegg gjør at de blir lettere påvirket og ofre for hjernevasking. Watti belyste at det er viktig å ha kunnskap for å forstå forskjell på radikalisme og religion. Han poengterte videre at vi sitter på mye god kunnskap og metoder som kan brukes til å endre en destruktiv tankegang, eller rehabilitere «hjernevasking». Rehabilitering og forebygging er imidlertid en lang prosess og vanskelig ettersom folk som bor i Syria, og da særlig barn, ikke blir skjermet for et radikalt miljø.

 

«Hvorfor snakker ingen om klimaproblemene i Syria?»

 

Et annet viktig punkt Ali Watti tar opp er klima. Internasjonalt har det blusset opp stor interesse for klimasaken. Likevel er det ingen interesse for å ivareta klimaet i Syria. Luftforurensningen i landet er høy, så høy at den er kreftfremkallende, poengterer Watti. Han forteller oss at han delte ut flere munnbind og nesemasker til de som arbeidet i flyktningleiren over lengre tid. Selv valgte han å gå uten for å kjenne på forholdene, og for å kunne relatere seg til menneskene som bodde der. Da han kom hjem testet han seg for å forsikre seg om at han ikke hadde blitt syk, noe han ikke var. Hadde han vært der lengre ville kanskje testene sett annerledes ut.

 

«Jeg står for min side av saken»

 

Til slutt trakk Watti en linje til poenget hans om media. Han oppfordret oss til å tenke kritisk om det vi leser og hører, ikke minst til det Ali Watti selv formidlet i løpet av presentasjonen. Dette er viktig, poengterte han, fordi det alltid er flere sider av saken.

 

PUG Bergen er svært takknemlige for at Ali Watti delte sine erfaringer med oss, og ønsker han lykke til videre.

Please reload