Erfaringer fra ukespraksis på Transkulturelt Senter.

 

Hei!

Mitt navn er Hallvard, og i uke 11 var jeg på praksisuke hos det som heter Transkulturelt Senter (TKS) i Stavanger. Senterets ordinære drift startet i 2016 som det første senteret som beskjeftiger seg med traumebehandling av asylsøkere og flyktninger. De jobber for et likeverdig helsetilbud også for asylsøkere og flyktninger, og har også oppgaver som veiledning, undervisning og forskning. På senteret jobber 4 behandlere og en sekretær (se bilde lenger ned), og under praksisuken fikk jeg gleden av å observere disse 4 behandlerne i aksjon i 25 (!) ulike situasjoner med terapi, veiledninger og møter!

 

Praksisoppholdet ga meg en langt større forståelse av hvordan hverdagen til en erfaren psykolog kan se ut, fra morgenmøte på mandager der man går igjennom henvendelser som har kommet til institusjonen, til emosjonelle og følelsesladde terapitimer. Etter uken sitter jeg inne med utrolig mange forskjellige fargerike erfaringer som har gitt mersmak på psykologistudier og arbeid med flyktninger og asylsøkere.

 

Etter alt å dømme vil jeg tro jobben som terapeut ved TKS kan nå toppen av krevende, utfordrende, interessante og psykisk tøffe arbeidsplasser i Norge. Pasientene ved TKS ha behov for hjelp med alt fra de alvorligste psykiske lidelser til at de trenger noen å snakke med om hvordan livet er i en annen kultur enn den de selv er vant med. Å være terapeut for noen av menneskene med de hardeste historiene i landet kan være utfordrende, men som noen av de flinkeste psykologene i landet er de også flinke til å støtte og veilede hverandre. Bak enhver god artist eller idrettsutøver finner du også et godt team, og dette finner du også på TKS. Å se hvordan de støttet hverandre i yrkesmessige og hverdagslige problemstillinger var lærerikt og et godt eksempel på hvordan en godt fungerende arbeidsplass burde fungere.

 

Helgen etter praksisen ble jeg spurt om hva en psykolog med sin samtaleterapi "egentlig, sånn faktisk, kan hjelpe med liksom". Effektene av samtaleterapi er vanskelige å måle, og å skrive om de ulike tilnærmingene, behandlingsmetodene og effektene ville vært å skrive en oppgave i seg selv. Enkelt og kort forklart kan det være noe så enkelt som å være en god venn og støttespiller eller å være en person som er trent til å håndtere og dele den bagasjen en pasient måtte ha. Blant annet kan psykologisk terapi gå ut på å endre tankemønstre til å håndtere overveldende følelser istedenfor å undertrykke dem, eller det kan innebære å gi kunnskap om symptomer slik at de blir lettere å håndtere (psykoedukasjon). Å ha et tilbud slik TKS i Stavanger tilbyr er av enorm betydning for de som trenger det. Det er gjort rundt 60,000 studier om psykoterapi de 30 siste årene (i forkant av 2013), og en gigantisk metastudie (studie av mange andre studier) fra 2013 viser til man ser bedring hos 67% av behandlede pasienter sammenlignet med 33% hos ubehandlede over samme tidsramme. Link til studien kan du finne nederst i innlegget :)

 

En annen viktig erfaring jeg gjorde meg var at det faktisk ikke finnes noe sikker kunnskap om at det å snakke om traumer er produktivt. Det finnes mange som har opplevd traumatiske hendelser og som kun ønsker å glemme, og dette er det ingenting galt med. Å snakke om hendelsen, tenke på alle detaljer og eksplisitt formulere hvordan det opplevdes vil for mange ikke medføre annet enn at de husker traumet enda bedre, og får enda større problemer med å leve med det. På TKS er de åpne og klare til å høre dersom pasientene ønsker å fortelle om hva de har opplevd og trenger hjelp til, men det er ingen krav.

 

Jeg vil avslutte blogginnlegget med å gi en stor takk til superheltene som jobber på Transkulturelt senter for at jeg fikk lov til å komme og lære av deres hverdag, alle pasientene som lot meg være tilstede under terapitimene deres, og så vil jeg takke Psykologistudenter Uten Grenser som ga meg muligheten. På tross av dyre flybilletter og tapet av en hel studieuke her i Trondheim har dette vært en erfaring jeg ikke ville vært foruten, og anbefales til alle som måtte få muligheten! 

f.h. Klinisk sosionom/individualpsykoterapeut Bodil Høyer, Psykologspesialist Domnine Lecoq, Leder/Voksenpsykiatiker Jone Schanke Olsen, Barnepsykiater/psykiater Aina Basilier Vaage, og kontorleder Bente Haraldsvik. Foto: Hallvard.

 

 

Studien referert til over: https://pdfs.semanticscholar.org/03c0/6e775fb6ad3eb3a97647befba754c2fe708c.pdfLambert, M. J. (2013). Outcome in psychotherapy: the past and important advances. Psychotherapy, 50(1), 42-51. doi: 10.1037/a0030682 

 

 

 

 

 

 

 

Please reload