Intervju: Erik Carlqvist og Joshua Phelps

March 30, 2019

 

Tirsdag 25. mars fikk PUG Trondheim besøk av Joshua Marvle Phelps og Erik Carlquist, som holdt foredrag om kritisk psykologi. Joshua og

 

Erik har samarbeidet om å danne faget “Kritisk psykologi og forskningsmetode” på Bjørknes Høyskole og har lang og solid erfaring.

Foredraget dreide seg om kritisk psykologi som fagfelt, men også tips om og diskusjoner rundt hvordan vi kan være kritiske i vår studiehverdag. Foredraget var interaktivt, med diskusjoner både i grupper og i plenum. Innledningsvis spurte de oss om hva vi mener psykologi «er», og hva vi mener det bør være.

 

 

Men hva mener dere at psykologi bør handle om?

Erik: faget bør handle om mennesket i all sin bredde og kompleksitet, men alltid forstått innenfor kontekst i en bred forstand. Dette innebærer både biologi og samfunnsmessige og historiske betingelser. Samtidig er subjektivitet viktig, og derfor bør også psykologien omhandle hvordan vi forstår oss selv som mennesker.

 

 

Gjennom foredraget snakket dere om hva som kjennetegner den kritiske psykologien som fagfelt. Til tider kan det virke som at det er en form for motsetning til den konvensjonelle psykologien. Er det rett å betegne det som «ukonvensjonell» psykologi?

 

Erik: Det vil ta oss et godt stykke på vei, men det er likevel ikke helt riktig. Den betegnelsen blir en dikotomi som vi ikke bør overdrive. Joshua og jeg har iallfall vært opptatt av at det er mye verdi i den konvensjonelle psykologien også. Det er den kritiske holdningen som er det sentrale, tenker jeg.

 

Joshua: Du kan ha interne kritikker innenfor en vitenskapelig forståelse av psykologi, der man for eksempel er kritisk rettet mot metode og utvalg. Et sentralt tema ved kritikken er rekonstruksjon. Man ønsker å tilby andre måter å holde på med psykologi, i tillegg til å peke på det som ikke fungerer. Da tror jeg at man også har en forhåpning om at disse nye innspillene til slutt blir konvensjonelle. Et eksempel på dette er diskursiv psykologi. Det begynte som en kritisk bevegelse, angående hvordan språk ikke var ivaretatt i konvensjonell psykologi. Over tid har denne delen av psykologien blitt mer og mer konvensjonell.

 

 

Hvorfor er det viktig at framtidens psykologer kommer med kritiske perspektiver?

 

Erik: Vi må aldri ta fagkunnskap som absolutte sannheter. Noe psykologisk kunnskap vil være mer sann enn annen, men den vil alltid være et utsnitt av noe. Derfor må vi ikke ta det for gitt at den kunnskapen vi har alltid vil gjelde alle.

 

 

Til slutt – gi oss de tre viktigste spørsmålene vi bør stille oss selv idet vi sitter i forelesning og lurer på om vi bør stille noen kritiske spørsmål til det vi hører.  

 

Joshua:

  1. Er kilden din åpen om egen bakgrunn og sine verdier?

  2. Tar de sosial og kulturell subjektivitet for gitt?

  3. Anerkjenner de ulike forskningsmetoder? Og er det et samsvar mellom metodene og empirien som benyttes for å belyse ulike teorier?

 

Dermed kommer en oppfordring fra Joshua, Erik og PUG: Still kritiske spørsmål og vær åpen for endring.

 

Please reload