Lost in translation?

December 3, 2017

Den 23. november 2017 feiret Forening for Interkulturell Psykologi (FiP) sin 10-årsdag. Dette markerte de ved å arrangere et seminar godkjent som fritt spesialkurs. Som studentrepresentant i FiPs styre fikk jeg delta på dette seminaret.

 

Grunnlegger av PUG, Anja Hallan-Wolff, publiserte nylig et innlegg på psykologisk.no der hun beskriver perspektivene til organisasjoner som Forening for Interkulturell Psykologi (FiP), Psykologistudenter Uten Grenser (PUG) og psykologforeningens Menneskerettighetsutvalg (MRU) som en “kraft som har kommet for å bli”. Jeg opplevde FiP sitt seminar som en bekreftelse på dette utsagnet. Seminaret var fulltegnet og et mangfold av arbeidsplasser og institusjoner var representert på deltakerlisten. Jeg vil her dele mine notater fra seminaret. Tittelen var “Lost in Translation? Hvordan kan vi oversette det vi har lært til det vi møter i vår praksis?”, og programmet finner du nederst i dette innlegget.

 

Hvordan kan psykologer styrke sin kulturelle kompetanse og opptre mer kultursensitivt?

 

Nysgjerrighet og ydmykhet. Flere av foredragsholderne påpekte at i arbeid med mennesker fra en annen kultur, er først og fremst en nysgjerrig og ydmyk holdning sentralt. Psykologen trenger ikke å vite alt om enhver kultur, men heller å være nysgjerrig og våge å spørre.

 

Fordommer. Å unngå å snakke om fordommer er ikke det samme som respekt. De er en del av det vi tar med oss inn i terapirommet, og vi må våge å reflektere over disse.

 

Kultur er dynamisk. Vi har en tendens til å tenke at “våre” holdninger og “vår” kultur er fleksible og dynamiske, mens “de andres” kultur er rigid og umulig å endre på. Vi må anerkjenne at også “de andres” holdninger kan endre seg over tid og i nye kontekster.

 

Å se sin egen kultur “fra utsiden”. Det er lett å tenke at “vår” måte å se verden på er en slags uforanderlig fasit. Men hvordan ser kulturen vår ut utad? Er det egentlig så rart at det eksempelvis kan oppleves som spesielt å overlate omsorgen for barna til fremmede barnehageansatte store deler av dagen? Er det så rart at det virker fremmed å sende våre eldre og syke på institusjon?


Kollektivisme og æresbegrepet. Forståelse for kollektivistisk tankegang og vektlegging av ære vil legge et godt grunnlag for å forstå klientens perspektiv.

 

Hvordan kan psykologens rolle oppfattes i andre kulturer?

 

Tillit og skepsis. Mange har med seg negative assosiasjoner til offentlige tjenestepersoner fra sine hjemland eller flukten derfra. Psykologer og annet helsepersonell må være klare over at de kan ses på som en forlengelse av myndighetene og det offentlige, og dermed bli møtt med skepsis.


Terapeutens funksjon. Se for deg at du er redd for å bli kastet ut av Norge. Du mangler et sted å bo, og du har ikke penger nok til å ivareta dine barns grunnleggende behov. Du blir henvist til en psykolog, som du blir fortalt at skal hjelpe deg. Når du møter psykologen, får du vite at de ikke kan endre på situasjonen din, men at du er der for å “hjelpes til å hjelpe deg selv”. Kanskje kommer du fra et land der nettopp det å snakke om problemer og vonde tanker med en fremmed person ikke er vanlig. I slike tilfeller kan terapiens nytte og funksjon virke ganske uklar. Det vil da være viktig å tydeliggjøre hva man som psykolog kan og ikke kan gjøre, og ta seg tid til å etablere sammen hva formålet med terapien er.

 

Hvilke menneskelige konsekvenser har vår innvandringspolitikk for "de usynlige"? Hva er vårt ansvar?

 

Tap av håp. Det å flykte fra hjemlandet er en stressende og belastende opplevelse. Likevel kan flukten, som Karl Eldar Evang påpekte, innebære en viss form for håp. Man flykter jo fordi man håper at det vil bli bedre. Dette håpet kan forvitre og erstattes av motløshet og uvisshet i møte med systemene vi lever i.

 

Livet på vent. Dagligdagse ting som de fleste av oss tar som en selvfølge, er ikke nødvendigvis det for en som mangler de rette papirene. Hva gjør det med oss, når vi ikke får opprette en bankkonto? Hva gjør det med oss, når vi ikke kan legitimere oss i butikken, på et utested? Når vi ikke kan få en vanlig barnehageplass? Når vi ikke kan gifte oss, og ikke ta en utdannelse? Det kan føles som om livet står på vent, mens alle andre raser forbi.

 

Psykologenes ansvar. Med psykologisk kunnskap har man en unik mulighet til å gi tilbakemeldinger til myndigheter og storsamfunnet om hvordan våre systemer forårsaker lidelse. Vi skal jobbe innenfor de rammene gitt av det norske lovverket - dette innebærer også at vi er pålagt å følge menneskerettighetene. Der vi ser at politikk og systemer truer menneskerettighetene, har vi et ansvar for å si fra og kjempe for endring.

 

 

Du kan lese mer om FiP her og lese intervjuet jeg gjorde med foredragsholder Karl Eldar Evang her. Nedenfor kan du også se seminarets program:

 

Eldar Evang: «De usynlige – om å arbeide som psykolog med papirløse mennesker»

Pia Aursand: Krysskulturell trygghet i terapirommet - familiearbeid i saker med æresrelatert vold

Malin Øyen: 'Kultursensitiv kognitiv terapi'

Akiah Berg: "Skjebne eller patologi: Å tilpasse psykologpraksisen på tvers av kulturer".

 

Takk til Emine Kale for bilder.

 

 









 

 




 

                      



 

Please reload