Intervju: Benedicte Ekman

November 25, 2017

Psykolog og entusiastisk leder for ”For Freedom”, Benedicte Ekman, holdt et tankevekkende foredrag i regi av PUG Bergen 26.10.17. Benedicte er et eksempel på en som har sett et samfunnsproblem og valgt å jobbe for å bekjempe det. Med foredraget ”Menneskehandel: Traumer og konsekvenser for psykisk helse” tydeliggjorde hun behovet for at flere i helsevesenet bevisstgjøres omfanget av moderne slaveri og gjenkjenner fenomenet. I forkant av dette stilte vi henne 3 spørsmål om det frivillige arbeidet.

 

 

 

 

1. Hva var din motivasjon for å begynne i For Freedom?

Jeg startet For Freedom sammen med noen venner i 2011. I utgangspunktet var det ikke tanken min at For Freedom skulle bli det arbeidet det har blitt i dag. Det begynte som en innsamlings- og informasjonskveld som vi kalte Shopping For Freedom. Vi gjorde denne kvelden fordi vi opplevde menneskehandel som en stor sosial urettferdighet som veldig få visste om, og vi ville gjøre noe for at flere skulle få høre om det. Samtidig samlet vi inn penger til en internasjonal organisasjon som jobbet for å redde ofre.

 

Etter Shopping For Freedom i 2011 fikk vi kontakt med Krisesenteret i Bergen, og så at det var behov for praktisk og økonomisk bistand til ofrene også her. Min kunnskap om hvor utbredt dette er i Norge var veldig begrenset i 2011. Jeg trodde, som de fleste, at dette var et problem i andre land, ikke i Norge. Men det er det altså. Derfor har For Freedom også utviklet seg til å omfatte de tiltakene vi har i dag, med både forebygging og oppfølgende arbeid rettet mot ofre. Vi har jobbet med å utvikle tiltakene i samarbeid med kommunen. Vi ønsker ikke å gå i veien for de offentlige etatene, men heller være et supplerende og utfyllende tilbud til ofrene.

 

2. Opplever du at din psykologikunnskap brukes og behøves i det arbeidet du gjør i kampanjen?

Ja, absolutt. Jeg har tatt med meg det jeg har lært innenfor feltene samfunnspsykologi, og organisasjons- og ledelsespsykologi i utviklingen og ledelsen av For Freedom og det forebyggende arbeidet. Men også den kliniske kunnskapen er viktig i møtet med ofrene. Vi har en liten gratis traumeklinikk, Freedom Clinic, hvor vi tilbyr krisehjelp og kortvarig traumestabiliserende terapi til ofre for menneskehandel, og der er selvsagt kompetansen som psykolog helt avgjørende. Det er kun autoriserte helsepersonell som kan gi terapi i klinikken vår; psykologer, leger og psykiatriske sykepleiere. Vi kan ikke ha Freedom Clinic uten folk med slik kompetanse, men i tillegg så har de kompetanse på kompleks traumatisering og mekanismer i menneskehandel som er viktig for å kunne hjelpe.

 

3. Hvordan tenker du vi som samfunnsborgere og enkeltindivider kan bekjempe moderne slaveri/menneskehandel?

Jeg tror at de aller fleste av oss kan oppdage ofre for menneskehandel, både på vår fritid og i jobben vår. Det er mye som foregår i samfunnet vårt som man legger merke til hvis man vet hva man skal se etter. Derfor er det viktig at folk kjenner til tegn på menneskehandel, og her er det mest avgjørende tilstedeværelsen av en eller annen form for kontroll. At personen ikke kommer seg frivillig ut av situasjonen hvor utnyttelsen skjer. Ofrene har ikke noe valg i når og hvordan de skal utnyttes. Det er derfor det kalles menneskehandel.

 

Ekman eksemplifiserer hvor viktig det er med en oppvåkning blant helsepersonell. Grenseoverskridende atferd, atferdsvansker og sosial mistilpasning vi forstår som symptomer kan også handle om utnyttelse av sårbare individer. Det er viktig å undersøke om det er elementer av tvang eller ufrivillighet i de relasjonene mennesker er i. Ekman håper at resten av samfunnet, særlig de som jobber med barn og unge også begynner å arbeide forebyggende mot menneskehandel. Det er kjent at menneskehandel foregår i Norge og at det også rammer nordmenn, men at dette er mindre fremtredende i media.

 

Ekman sier videre at det viktigste vi må være klar over er at ”ofre for menneskehandel havner i utnyttelsen fordi de er sårbare; de er psykisk syke, ensomme, fattige, utenfor i samfunnet, uten utdanning, og kanskje bostedsløse. Dette kan like gjerne gjelde nordmenn som utlendinger”.  

 

 

 

 

Please reload